Ble sint – skrev leserbrev

Ble sint – skrev leserbrev

Idar Martin Herland har sett seg lei på at det han kaller oljelobbyens angrep på den norske oljearbeideren. Derfor skrev han leserbrev til Offshore.no. som vi også gjengir her. Elektrikeren har erfaring offshore fra 2001 og har siden 2008 vært ansatt i Statoil, de fem siste årene på Kristin.

Idar Martin Herland har sett seg lei på at det han kaller oljelobbyens angrep på den norske oljearbeideren. Derfor skrev han leserbrev til Offshore.no. som vi også gjengir her.

Elektrikeren har erfaring offshore fra 2001 og har siden 2008 vært ansatt i Statoil, de fem siste årene på Kristin. width=

– Jeg skrev leserbrevet fordi det massive angrepet på hele vår yrkesgruppe ikke må få stå uimotsagt. Ikke først og fremst fordi vi skal klamre oss til våre gode ordninger av egen vinning, men fordi måten vi arbeider på har vist seg å være meget effektivt!

I Norge er vi verdensmestere i god og effektiv offshore oljeproduksjon. Vi kan legge frem resultater andre kun kan drømme om. Vi bygger opp eierskap, og faktisk kjærlighet, til plattformene vi arbeider på.

Men det er fordi vi har ordninger som gjør at vi blir værende, samt at vi prøver å ta oss av hverandre her ute. Og en sterk fagforening er årsaken til de ordningene vi har.

Jeg vil trekke frem tre-parts samarbeidet som en av våre suksesskriterier. Og den norske kulturen. Vi er ikke mange her oppe på bjerget, så tradisjonelt sett har vi ikke kunne koste på oss luksusen med lag på lag av mellomledere. Vi bare gjør jobben. På et lavest mulig nivå. Vi har det i rygggraden. Andre selskaper må kjøre kampanjer for å få opp eierskapet blant de ansatte. Det er nok viktig andre steder. Men i Norge er dette bortkastede penger. Vi har en yrkesstolthet få andre kan vise til, understreker Herland.

Her er leserbrevet:

Hva vil kaketyvene?

Av Idar Martin Herland, elektriker og Safe-tillitsvalgt

Jeg arbeider som elektriker på en plattform ute i Nordsjøen. Trives godt med det, og er stolt av resultatene vi klarer å få til her ute! Vi har høy produksjonseffektivitet (PE), nesten 95 % i fjor, og er med på å ta opp enorme verdier. Både for selskapet vi arbeider for, aksjonærene, men ikke minst til felleskapet. 77 % av overskuddet fra norsk sokkel går rett i statskassen. Vi har totalt 4- 5 døgns planlagte stanser for året, og noen få ikke planlagte stanser. 95 % PE er både med planlagte og ikke planlagte stanser. Med andre ord holder vi produksjonen i gang stort sett døgnet rundt, året rundt. Med disse tallene skulle man jo tro at vi er helt unike, i selskapet vi arbeider for og ellers på sokkelen. Men det er vi ikke. Det er flere som har bedre tall en oss.

Så derfor er jeg forundret over at f.eks Riggutvalget, med Norges største kaketjuv, Eivind Reiten i spissen, prøver å få det til å se ut som om at oljeindustrien på Britisk side er så mye bedre og billigere en her i Norge. Kan vi stole på tallene fra olje lobbyen? Er det ut i fra egen interesse, eller er det samfunnsansvar som ligger til grunn for at de ønsker å endre hvordan vi skal arbeide? Dette fikk meg til å ta ut en del rapporter fra nettet. Se for øvrig linkene under. Som sagt så er jo jeg bare en enkel elektriker, og rapportene var både litt utfyllende og skrevet på et annet språk. Så jeg er ikke sikker på om jeg har forstått dette rett. Så jeg håper at om jeg har misforstått, at noen av de seriøse oljeanalytikere, Eivind Reiten eller andre, kan komme til unnsetning og forklare disse tingene for meg.

Den første rapporten jeg kastet meg over var «Oil & Gas UK Activity Survey 2014» Var jo spent på å se hvor flinke de var. Ble jo litt skuffet når jeg kom til side 32, for der står det så grei at «The Production Efficiency» var på cirka 60 %. Himmel og hav! Men ingen grunn til panikk. Det er bare de drøyt siste 10 årene de har ligget mye under 80%…. Og om kanskje bare noen år er håpet at de skal nærme seg 80% igjen. Kanskje. Med like stor spenning kastet jeg meg over konjunkturrapporten 2013 fra Norsk Olje & Gass og diverse rapporter fra Olje- og Energidepartementet. Hva ville jeg finne? Lå vi på 87% samlet? Ble egentlig veldig skuffet. Det var hverken tallfestet hvilke resultater vi har hatt i foregående år, eller hva som er målet fremover. Kun svevende floskler som «stabil høy og sikker produksjon. Var ikke det rart? Er de noe man ønsker å skjule? Det er vel ikke typisk Norsk, å skjule at det er typisk Norsk å være god?

Var det andre tall jeg kunne finne? Og ja, det var det jo. Blant annet fant jeg at «Unit operation cost» på Norsk side er cirka 63 Kroner pr fat. (Pris pr produsert fat) På Britisk side kostet det cirka 26 $ eller cirka 180 Kroner (Altså er det cirka 3 ganger DYRERE å produsere et fat olje på Britisk side.) Var ikke det rart? Var ikke de billigere, og mer effektive? Hvor store volumer blir det utvunnet da? På Britisk side produserte de 1,43 millioner fat (boe) pr dag, mot våre 3,68 millioner fat (boe) pr dag. (Snitt 2013) Men vi er jo sikkert mange flere vi da, på grunn av arbeidsordningene? Men, nei de hadde i 2013 cirka 62.000,- personer på sokkelen. Mot våre cirka 24?000. Grovt forenklet kan vi si at vi er halvparten så mange på norsk side, men produserer 2,5 ganger så mye som de på Britisk side. Pussig.

Men jeg må jo si at jeg er litt forundret. Hvorfor skal absolutt NOG med Eivind Reiten i spissen ha oss til å kopiere «Suksessen» fra Britisk side? Burde ikke heller britene ta seg en studietur til Norge? Som den romerske advokaten og statsmannen, Marcus Tullius Cicero ville sagt: «Cui bono». Eller på Norsk: «Hvem er dette godt for?» En ting står i hvert fall helt klart for meg: Det er i hvert fall ikke godt for staten at PE går ned! Og hvorfor vil ikke bransjen, her i Norge, oppgi hvilken PE man har hatt de siste år? Eller hvilke mål for PE man ser for seg i de kommende år? Vanskelige ting, for en enkel «gut frå» Fusa, å forstå. Kanskje staten burde finne ut hva agendaen til Eivind Reiten og oljelobbyen er? Egentlig.

Men det er jo så dyrt å ha borerigger i drift i Norge! Ja, kanskje det? Men vi vet jo at Ocean Rig Asa sin borerigg «Eirik Raude» opererte på kysten av Sør Afrika, i 2013, for en dagrate på 800?000 dollar pr dag. Det er langt mer en hva ratene var her hjemme. Når riggratene har økt med 500 %, og lønnsutviklingen har økt med 50 %, de siste ti år, er vel ikke lønnsutviklingen hele forklaringen? Mon tro det er flere kaketjuvar på ferde her?

Så spørsmålet blir: «Hva vil kaketyvene?» Jeg tror de vil ha mer kake, og de hater å dele!

 

?