Ptil: Rom for forbedring i BPs boreoperasjoner

Ptil: Rom for forbedring i BPs boreoperasjoner

Ptil har ført tilsyn med BP Norges (BP) oppfølging av nye arbeidsprosesser innenfor bore- og brønnaktiviteter med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Rom for forbedringer, er konklusjonen. Ptil skal ha oversikt over HMS-utfordringene i petroleumsvirksomheten og bidra til å skape et omforent og helhetlig bilde av risikoforhold i næringen som grunnlag for iverksetting av […]

Ptil har ført tilsyn med BP Norges (BP) oppfølging av nye arbeidsprosesser innenfor bore- og brønnaktiviteter med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Rom for forbedringer, er konklusjonen.

Ptil skal ha oversikt over HMS-utfordringene i petroleumsvirksomheten og bidra til å skape et omforent og helhetlig bilde av risikoforhold i næringen som grunnlag for iverksetting av forebyggende tiltak.

Styring av storulykkesrisiko krever forståelse av det komplekse samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon.

Innføring av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi med medfølgende nye arbeidsprosesser skaper utfordringer som er felles for mange aktører i petroleumsvirksomheten.

Tilsynsaktiviteten mot BP og deres oppfølging av nye arbeidsprosesser innenfor bore- og brønnaktiviteter med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), ble igangsatt for å bidra til at det utvikles robuste arbeidsprosesser og til at sikkerheten forbedres.

Mål
Ptil ønsket å føre tilsyn med at BP sikrer at arbeidsprosessene innenfor bore- og brønnaktiviteter og beslutningene fra disse, ivaretar krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Følgende tema ble varslet og gjennomgått i tilsynsaktiviteten: width=

  • Dagens organisering av bore- og brønnaktiviteter
    • Beslutninger og beslutningsstøtte
    • Eventuelle identifiserte utfordringer i forhold til denne organiseringen
  • Arbeidsprosesser knyttet til styring av endringer, eksempelvis endring i boreprogrammer
    • Beslutningsunderlag
    • Synlighet (”transparency”)/ dokumentering av endringer
  • Innsamling, behandling og bruk av sanntidsdata
  • Simulering og visualisering som beslutningsstøtte
  • Menneskelige faktorer
    • Hvordan er det tatt hensyn til menneskelige faktorer ved utforming av arbeidsprosessen
    • Hvilke krav stilles til bemanning, kompetanse og kapasitet
    • Brukervennlighet
    • Tillitsbygging mellom land og offshore og mellom operatør og leverandører
  • Håndtering av grensesnitt
    • Integrering av disipliner og aktører
    • Tilrettelegging for samhandling mellom aktører
  • Rollen til operasjonssenter på land
    • Begrunnelse og målsetning
    • Bruk i ordinær drift og i fare- og ulykkessituasjoner
  • IKT-sikkerhet
    • Roller og ansvar for å ivareta IKT-sikkerhet onshore og offshore
    • Klassifisering av utstyr som kan påvirke IKT-sikkerhet
    • Største utfordringen innenfor IKT-sikkerhet

Resultat
BP hadde tatt i bruk et landbasert operasjonssenter for boreoperasjoner på en av sine innretninger, og presenterte sine erfaringer med dette. Operasjonssenteret (OOC) var under teknisk oppgradering og utvidelse i areal da tilsynsaktiviteten ble gjennomført. BP gjennomgikk planer for den videre bruken.

Ptils inntrykk er at BP hadde lagt til rette for et godt samarbeid med leverandør av tjenestene i OOC. Videre at OOC muliggjorde involvering av støttefunksjoner i BPs landorganisasjon i forbindelse med beslutningsprosessene knyttet til boreoperasjonene.

Beslutningsunderlaget for videreutvikling og valg av løsninger i oppgradert OOC fremsto ikke som systematisk dokumentert. Det ble vist til at det for tekniske løsninger var gjennomført en dokumentert endringsprosess i henhold til styrende dokument for endring (Management Of Change).

Organisatoriske endringer siden oppstart av OOC i 2002 var imidlertid ikke dokumentert i henhold til BPs eget styrende dokument for endringsstyring. Vi fikk inntrykk av at styring av IKT ikke var en integrert del av selskapets HMS-arbeid innen bore- og brønnaktiviteter.

Tilsynsaktiviteten identifiserte et avvik knyttet til mangelfull dokumentering og sporbarhet i beslutningsunderlag for OOC. Det ble i tillegg identifiserte følgende forbedringspunkter:

  • Mangelfull dokumentering av eierskap og vedlikeholdsansvar for sensorer
  • Mangelfull tilrettelegging for relasjonsbygging mellom land og hav
  • Mangelfull IKT-sikkerhet i nye arbeidsprosesser