I all verden!

Når IE klubben i Rowan tilskriver meg på bakgrunn av at jeg har påtatt meg rollen som lokal tillitsvalgt i Rowan, er det visst på høy tid med litt fakta.

Forbundet eier tariff og hovedavtalen, ikke den lokale klubb. Det er forbundet som signerer avtalen, ikke lokal klubb. Avtalen er gjensidig mellom forbund og Norges Rederiforbund, NR,  og medlemmene skal forholde seg til avtalen. Ingen av partene har mandat til å inngå en tariffstridig avtale. Det har lokal IE klubb gjort i Rowan.

Det er ingen åpning i tariffavtalen for å nedskrive antall arbeidstimer eller lønn. Det er derimot mulig å forhandle om arbeidstidsrotasjonen i henhold til 3.6, altså i spesielle tilfeller. Når man lokalt da begynner å forhandle om nedtrekk i lønn og/eller arbeidstimer, er det forbundets plikt å gripe inn.

Når det gjelder dette spesifikke tilfellet, så kan mye kommenteres.

Blant annet at Rowan fem ganger tidligere har hatt rigger til kai i Norge, UK og Nederland. I alle disse tilfellene har de fulgte tariffavtalen med 2-4 rotasjon, full lønn og andre rettigheter. Hvorfor skulle det være umulig denne gangen? Det er ingen uforutsigbare utgifter i forhold til tidligere, det vil være akkurat likt med tanke på sikkerhetsbemanning og lønn. Dette er noe alle som går på NR-avtalen må forholde seg til. Det er forutsigbart og rettferdig.

At mannskapet som har vært særdeles effektivt og dyktig og oppfyller kontrakten før tid, belønnes med permittering eller 25 prosent nedtrekk i lønn, er trist. Vil tro de er storfornøyd med den «gaven». I disse vanskelige tider er det enda viktigere at de tøffe konsekvensene foregår ryddig, forutsigbart og rettferdig. For eksempel permitterer man i henhold til avtaleverket, og det sier klart at ansiennitet er prinsippet. Dette sier den lokale avtalen ikke noe om. Det er en egen permitteringsprotokoll, men det er ingen link mellom disse. Derimot henvises det til at lokalavtalen gjelder Rowan Stavanger. Det korrekte skulle vært både Rowan Stavanger og Viking, så lenge permitteringen blir over 12 uker.

Alle klubbene i Rowan var av samme formening når det gjaldt å beholde riggen i norsk farvann, med kjent mannskap. Det var positivt at bedriften tenkte det samme.

Det er ikke naturlig å gjennomgå alle kommentarer om lokale forhandlinger, men noe av dette kan man raskt si noe om: ja, dere har «fått» til 2-4 rotasjon, med ni timers arbeidsdag og 75 prosent lønn.

Er det noe å rope hurra for? Hva skal den enkelte gjøre de siste tre timene? Hvordan skal en opprettholde sikkerhetsbemanning disse trer timene (seks timer i døgnet)? Sikkerhetsbemanningen skal være om bord og i beredskap til enhver tid, det vil si 24 timer. Men, her skal en bare «være på jobb» og få betalt for ni timer. (18)? Det blir 84 timer om bord uten arbeidsoppgaver per 14. dag, for dag/natt skift som bedriften ikke betaler for. Hvordan etterleves da HMS og regelverk? Er dette en rettferdig fordeling av de negative konsekvensene?
Hva gjør en med ansettelsesforhold? Gir dette 75 prosents ansettelse? Hva da med NAV- rettigheter, forsikringer, pensjonsgrunnlag. Disse spørsmålene fikk ikke SAFE avklart.

I varmt opplag blir de fleste av mannskapet permittert. Det kan være en konsekvens i påvente av neste oppdragsstart.

Når Industri Energi nå godtar at en slik periode skal avlønnes med 75 prosent av full lønn, er det fare på ferde. Når det kan gjøres en gang, kan det gjentas, og ikke bare i en bedrift, men i mange!

Dette er godt eksempel på hvorfor ikke slike avtaler kan inngås lokalt! Her må det langsiktige perspektivet medregnes, og det er avtaleeiers ansvar.

Fleksibelt uttak av timer? I praksis?

Bemanningen er stort sett sikkerhetsbemanning og den skal være om bord til enhver tid. Det skal gå båttransport en gang i uken (ref. bedriftens egen info), og riggen skal ligge midtfjords. Når og hvordan skal en få tatt ut de timene? Det er altså 42 timer per mann per 14 dager. Det er over ett og et halvt døgn. I løpet av 14 dager skal alle om bord kunne avspasere dette. Hvordan dette skal løses i praksis!?  «Ta lørdagen fri og reise i land» skriver du. Hvordan skal det gå til?

Det som overrasker meg, Stein Thore Haga, er at du tror det er ditt mandat å inngå tariffstridige avtaler!
Vår tariff og hovedavtale med NR er ment for både gode og dårlige tider, det vet alle parter, også Rowan. At de nå prøver seg, får være deres sak, men at Industri Energi faktisk lar seg bruke til å undergrave vår egen tariff, det er uhørt.

Vår kamp om et rettferdig arbeidsliv innebærer noen ganger å måtte ta tøffe valg og stå for konsekvensene, men det er gjort i et langsiktig perspektiv, ikke kortsiktig og unødvendig. Kun til det beste for medlemmene, og også for bedriftene. De vet hva de har å forholde seg til, rettferdig og forutsigbart.
Dette har SAFE tenkt godt gjennom, vær du sikker! Angrep og undergraving av vår avtale gjøres ikke uten kamp, enten det er fra arbeidsgiver eller utrolig nok «kollegaer».