Frontene er steile, og preget av ultimatumer på begge sider. Det er et krevende utgangspunkt for å finne frem til enighet. Men hva handler kampen om, sånn egentlig? For arbeidstakersiden handler det om å redusere sykdom og dermed redusere sykefraværet.
Kronikk skrevet av forbundsleder Raymond Midtgård.
Produktiviteten og lønnsomheten for bedriftene reduseres ved økt fravær, og det bremser dermed lønnsutviklingen for alle lønnsmottakerne. Samtidig er det aldri kjekt å være syk, for den enkelte. Enten man er syk som følge av forhold på jobben, eller om man har stiftet bekjentskap for sesongens ulike bakterier og virus.
Høyt sykefravær er dårlig nytt for alle de tre partene i arbeidslivet. Både for arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og for myndighetene. Totalregningen for samfunnet er enorm! Både direkte, men også indirekte. Man kan si at også regningen er tredelt, der de tre partene dekker sin del.
For arbeidsgiversiden, med NHO i spissen, virker det som om hovedfokuset er deres del av regningen. Det kan se ut som om totalregningen har mindre fokus, så lenge deres del reduseres.
De virker å være mindre opptatt av hvordan det står til med den enkelte. Både økonomisk, men også hvordan det står til med helsen.
STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024 viser at psykososiale belastninger som stress, dårlig ledelse og høyt arbeidspress øker mest blant årsakene til sykefravær. Det er forventet at psykososiale plager vil ta igjen muskel- og skjelettplager som hovedårsak til sykefravær innen få år.
Dette forsterker behovet for IA-avtalen som et redskap for å identifisere og håndtere disse utfordringene. Med stadig mer avansert teknologi i industrien, ser vi også at det oppstår nye typer arbeidsmiljørisiko. Automatisering og digitalisering kan redusere tunge løft, men også samtidig øke monotoni, stress og krav om kontinuerlig overvåking.
I oljenæringen etablerte man for mange år siden en egen sosial ordning: OSO-ordningen eller Oljearbeidernes Sosiale Ordning, for å redusere konsekvensene for den enkelte om man mistet helsesertifikatet, slik at man ikke lenger kunne delta i yrkeslivet. Et eksempel: Mange oljearbeidere faller ut av arbeidslivet. En stor del av dem er rammet av muskel- og skjelettplager eller kreft. At disse plagene rammer dem som jobber i den spisse enden, burde ikke overaske noen. De er en utsatt yrkesgruppe, og mange pådrar seg yrkessykdommer.
Her er en god artikkel fra Kreftforeningen:
En kartlegging av 700 tidligere oljearbeidere som ble gjort i 2007, viste at over halvparten var blitt uføre, 126 hadde fått kreft, og 136 var døde. Likevel har det vært vanskelig å påvise en sammenheng mellom skadene og arbeidet på oljeplattformene, og mange av dem som har prøvd, har ikke fått yrkesskadeerstatning.
Før disse menneskene faller helt ut av arbeidslivet, er de naturlig nok en del sykemeldte. Enten de må bytte ut knær og hofter, eller behandles for kreft. Mange strekker seg lang for å gå på jobb, selv om kroppen stritter imot. Det forverrer ofte plagene. For de fleste er jobben en stor og viktig del av livet.
Reduserer vi antall syke, vil naturlig nok også sykefraværet reduseres. Hovedproblemet, slik vi ser det, er at mange er syke, og ikke at de er sykemeldte. Selv om noen kanskje også utnytter våre gode ordninger, for arbeidsmoral er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Men hadde de trivdes på jobben, hadde de jo kanskje også kommet på jobb, slik de skulle?
For SAFE sin hovedorganisasjon YS er det viktig at partene kan samarbeide langsiktig om å forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall. YS peker på at systematisk bruk av teknologi for å overvåke og bedre det psykososiale arbeidsmiljøet vil være avgjørende for å redusere sykefraværet fremover. Vi må samle og benytte oss av all kunnskap fortløpende, for å kunne sette inn tiltak for å få til en bedring på lengre sikt. Les denne saken YS vil ikke endre sykelønnsordningen.
Her er vi ved kjernen av problemet. Om arbeidsgiversiden virkelig var interessert i å redusere sykefraværet, burde man i mye større grad brukt denne kunnskapen til å hindre at folk ble syke, og at de ansatte trivdes på jobben. Lov og forskrifter stiller mange krav til hvordan arbeidsmiljørisiko skal monitorers, følges opp og forbedres, om uheldige forhold avdekkes. Med dagens teknologiske utvikling har vi tilgang til nye verktøy som kan forbedre og automatisere dette på en helt ny måte med den hensikt å unngå fremtidig sykdom og skade. Hadde man etterlevd disse kravene og brukt teknologien man har til rådighet, ville færre arbeidstakere blitt syke. Trivsel på jobben er også en rettighet. Ofte handler dette om inkludering, tilrettelegging og trygghet.
Allikevel vet vi at det ofte mangler kartlegging av arbeidsmiljørisiko, enten det gjelder ergonomiske utfordringer, kjemisk eksponering, trivsel eller andre forhold. Når folk blir syke, glemmer også legene å melde om mistanke om at det kan være arbeidsrelatert sykdom. På tross av at flere ansatte i samme selskap pådrar seg den samme «sjeldne» sykdommen. Dette burde vekke mistanke om at arbeidsmiljøet kan være en medvirkende faktor, og de er da pliktig til å melde fra om dette. Se ellers: Legers meldeplikt- Arbeidmiljøloven § 5- 3.
Alle bedrifter som har ansatte som utsettes for helseskadelige stoffer eller kjemikalier i sitt arbeid, er også pliktige til å registrere dette. Her kjenner vi også til at mange bedrifter synder grovt. Da tenker du kanskje at det er de små og «useriøse» selskapene som synder mest? Vår erfaring er at et selskaps evne og vilje til å etterleve regelverk, ikke er proporsjonalt økende med selskapets størrelse og økonomiske muskler. Kanskje tvert imot? Et lite selskap må prøve å etterleve regelverket, og rette opp om avvik avdekkes. De har ikke muskler til å engasjere en hær av advokater, for å ta opp kampen med myndighetene.
Er du verneombud i en virksomhet som håndterer farlige stoffer og kjemikalier? Da kan du ta syretesten på egen arbeidsplass. Be arbeidsgiveren legge frem registeret over eksponerte arbeidstakere. Oppskriften finner du i artikkelen fra Arbeidstilsynet.
Om vi tenker nærvær og økt sysselsettingsgrad, har dette også betydning for totalberedskapen. Vi er et langstrakt, strategisk viktig men lite befolket land. Derfor har høy grad av yrkesdeltakelse en betydning for totalberedskapen. Vi trenger at flest mulig er på jobb. Flere yrkesgrupper har en rolle i samfunnssikkerheten og totalberedskapen. Dette involverer flere enn vi tror. Vi løser ikke kriser alene, men i fellesskap med hverandre.
Ellers er det jo også rart, dagens gjeldene sykelønnsordning har vært uforandret over mange år. Sykefraværet varier derimot ganske mye over år, og er nå på et toppnivå. Er det da sykelønnsordningen det er noe galt med? Eller går sykefravær opp og ned, på grunn av at befolkningen er syke, men ikke jevnt fordelt over år? Forrige topp var under svineinfluensa epidemien. I dag melder mange om etterdønninger etter covid epidemien. Kanskje arbeidsgiversiden tenker at vi unngår fremtidige epidemier, hvis de ansatte ikke får lønn under sykdom?
På denne bakgrunn, oppfordrer vi på det sterkeste at arbeidsgiversiden umiddelbart innfinner seg ved forhandlingsbordet, uten noen ulimatum! Slik at vi kan få på plass en IA-avtale. Slik at vi kan redusere arbeidssykdom, øke trivselen og derved også redusere fraværet. Etterleves lov og forskrift, er vi på god vei.
Alle de tre partene i arbeidslivet må ta ansvar for den samlede kostnaden ved sykefravær, utenforskap og sykdom, og ikke bare fokusere på sin egen andel. Dersom den totale belastningen øker, vil det ikke hjelpe å redusere arbeidsgivernes bidrag alene. Hovedutfordringen, slik vi ser det, er at alt for mange faller ut av arbeidslivet, ikke enkelttilfeller av misbruk av sykelønnsordningen.
Uansett er det viktig at partene i trepartsamarbeidet etablerer rammene og får på plass en ny IA-avtale, slik at partene i topartsamarbeidet har en avtale de kan bruke, for å redusere sykdom og sørge for et godt arbeidsmiljø. Dermed vil også sykefraværet bli redusert og sysselsettingen opprettholdes.