Flere store ulykker i petroleumsindustrien sammen med flere alvorlige nesten-ulykker har gitt økt oppmerksomhet om arbeidet med sikkerhet og risikoreduksjon. – Situasjonen er utfordrende, sier direktør Magne Ognedal i Ptil Web-tv: Ognedal om sikkerhetsåret 2011 – En ny, alvorlig hendelse i norsk eller internasjonal petroleumsvirksomhet vil ikke bare ramme det ansvarlige selskapet, men […]
Flere store ulykker i petroleumsindustrien sammen med flere alvorlige nesten-ulykker har gitt økt oppmerksomhet om arbeidet med sikkerhet og risikoreduksjon. – Situasjonen er utfordrende, sier direktør Magne Ognedal i Ptil
Web-tv: Ognedal om sikkerhetsåret 2011
– En ny, alvorlig hendelse i norsk eller internasjonal petroleumsvirksomhet vil ikke bare ramme det ansvarlige selskapet, men omdømmet til en samlet industri. Aktørene må i framtiden akseptere og forholde seg til et større ansvar enn før, fastslår Magne Ognedal.
Den 20. april 2010 eksploderte Deepwater Horizon i Mexicogolfen i USA. 11 mennesker ble drept, mange flere skadet.
Det tok mer enn tre måneder før BP klarte å stoppe den påfølgende oljeutblåsingen. 2010 vil dermed for all ettertid huskes som Deepwater-året.
Hendelsen har gitt nytt innhold og ny bevissthet rundt begrepet storulykke.
– Oppmerksomheten rundt sikkerhet i petroleumsvirksomheten er etter katastrofen i USA meget stor – over hele verden. Dette er på flere måter positivt, fordi fokuset kan bidra til skjerping og økt sikkerhet for mennesker, miljø og materielle verdier, understreker Ognedal.
– Situasjonen er imidlertid meget utfordrende både for oljeselskapene og leverandørindustrien.
– Hvert enkelt selskap er og skal være ansvarlig for sikkerheten i egne operasjoner. Men det er nå skapt et klima i petroleumsvirksomheten der et selskap som utløser alvorlige hendelser og ulykker, ikke bare vil ramme seg selv og virksomheten i et enkelt land, men en hel industri – kollektivt og internasjonalt. Dette må aktørene forholde seg til framover, fastslår Ptils direktør.
Fire forhold
Det mest interessante spørsmålet i så måte er hvordan de skal takle situasjonen, påpeker Ognedal. Forebygging. Læring. Kompetanse. Kontinuerlig forbedring.
– I disse fire områdene ligger noen av de viktigste nøklene for å unngå storulykker, mener han.
Forebygging
– Forebygging er fundamentet for god sikkerhet. Begrepet rommer alle systemer og mekanismer som må være til stede for å ivareta god styring og unngå ulykker. Risikoforståelse er sentralt i dette bildet, påpeker Ognedal.
– Først og fremst er vi alle nødt til å erkjenne at petroleumsvirksomhet er forbundet med risiko – slik enhver aktivitet er forbundet med risiko.
– Å akseptere risiko, betyr imidlertid ikke å akseptere ulykker. Tvert imot. Men vi må hele tiden minne oss om at ulykker har skjedd – og at de kan skje igjen. Risikoen for en storulykke er til stede, både i Norge og i alle andre land med olje- og gassindustri, sier Ptil-direktøren.
– Tilstedeværelse av risiko betyr ikke at ulykker vil skje. Det betyr at risikoen må styres, med klart ledelsesansvar, i alle ledd, og i alle selskaper som deltar i aktiviteten.
– Forebyggende tiltak kan være en utfordring, fordi disse krever at man skal iverksette tiltak, ofte med en kostnad, uten at en katastrofe eller ulykke har skjedd. Historien viser imidlertid mange eksempler på at omfattende tiltak er iverksatt etter katastrofer. Selskapene i petroleumsvirksomheten bør bevisstgjøre seg følgende: Er det ikke langt bedre å ha et etablert system som gjør at man løpende iverksetter forebyggende tiltak basert på læring, ny teknologi og så videre, slik at man i størst mulig grad hindrer at ulykker og katastrofer skal skje?
Læring
– I Norge har operatørene selvstendig ansvar for å drive forsvarlig virksomhet. Det er et ansvar som ikke minst forutsetter vilje til læring, poengterer Ognedal.
– Jeg ser det som en selvfølge at selskapsledelsen og alle aktører i virksomheten løpende oppdaterer seg om alvorlige hendelser i Norge, storulykken på Montara-feltet i Australia i 2009, Deepwater Horizon-katastrofen i 2010 og så videre – og at de sørger for å innarbeide sentrale lærepunkter i egen organisasjon.
– Men hvordan lære av ulykker som har skjedd? Hvordan bruke kunnskapen til å minske sannsynligheten for at nye skal skje?
– Én ting er i alle fall sikkert: Uten at vi alle, så vel myndigheter som selskapsledelse og arbeidstakerorganisasjoner, setter oss ned og studerer, vurderer og analyserer årsaker til at en katastrofe inntraff , er sjansen for læring lik null, slår han fast.
– Teoretisk forståelse er imidlertid ikke nok. Lærdommen må innarbeides i selskapsledelsens fokus på og forståelse av risiko, i styrende dokumenter, opplæring, rutiner, prosedyrer og etterlevelse. Den må følge med selskapene gjennom omorganiseringer, eierskifter og fusjoner – og den må innarbeides i regelverksutforming og myndighetenes oppfølging.
– I Ptil ble det nedsatt en prosjektgruppe etter Deepwater Horizon. Gruppens arbeid tar også for seg Montara-ulykken i Australia og andre relevante hendelser som kan hjelpe oss med å lære og se sammenhenger. Det overordnete målet med prosjektet er å vurdere erfaringer og granskinger etter storulykkene, slik at relevante tiltak kan iverksettes og bidra til positiv utvikling og forbedring på norsk sokkel. For det er udiskutabelt at en storulykke også kan skje her, selv om sikkerheten i Norge generelt må anses som god.
Kompetanse
– Skal selskapene drive sikkert, forutsetter det kompetanse og styring av kompetanse, påpeker Ognedal.
– I Norge har Statoil de siste årene arbeidet med store omorganiseringer etter fusjonen – og måttet håndtere konsekvensene av at mange erfarne medarbeidere valgte å slutte i forbindelse med tilbudet om tidligpensjon etter fylte 58 år. Ptil forutsetter at selskapet styrer denne prosessen på en god måte, men det er på sin plass å nok en gang minne om nødvendigheten av å tette kunnskapshull og sørge for en velfungerende organisasjon med kompetente medarbeidere i alle ledd.
– God sikkerhet krever dyktighet og erfaring, tett samhandling og involvering av nødvendig ekspertise – i hele selskapet, både offshore og på land. Dette er særlig viktig i forbindelse med boring og brønnoperasjoner, også ved boring av letebrønner. Det er et selskapsansvar at krevende boreoperasjoner styres på en god og sikker måte. Prestisje eller streker på et organisasjonskart må være uvesentlig i slike sammenhenger.
Kontinuerlig forbedring
Kontinuerlig forbedring er et bærende prinsipp for petroleumsvirksomheten. Selskapene plikter å basere seg på best tilgjengelig teknologi, beste praksis og ny kunnskap.
– Selv om prinsippet om kontinuerlig forbedring er velkjent og veletablert i virksomheten, betyr ikke det at prinsippet alltid følges, sier Ognedal.
– Med de utfordringene bransjen nå står overfor, er det nødvendig å minne om at det er et ledelsesansvar å sørge for at selskapet drives etter prinsippet om kontinuerlig forbedring. Vi må alle, kontinuerlig, innhente informasjon og kunnskap om relevante forhold for virksomheten vi er en del av. På bakgrunn av det vi da vet – til enhver tid og i enhver sammenheng – må vi drive utviklingen videre, slik at petroleumsindustrien stadig blir sikrere og mer robust.
– Det må anses som en fallitt når et selskap gjentar en feil som kunne vært unngått dersom man hadde prioritert å lære av egne eller andres feil og erfaringer.