Fusjonen mellom Statoil og Hydro begynte smertefritt men utviklet seg til et kaos: Da samarbeidet med fagforeningene raknet, glapp også de ansattes tillit til at ledelsen tok sikkerheten på alvor, mener forskere.

Les også:  – Tonen var mye tøffere i andre fase

Da Statoil og Hydro fusjonerte olje- og gassdivisjonene sine i 2007, var det to ulike selskapskulturer som braste sammen. Om lag 5000 sokkelansatte måtte gjennom enorme endringer, mange måtte flytte til en annen plattform, mange fikk ny sjef og alle måtte begynne å bruke nye arbeidsinstrukser.

– Omorganiseringen på sokken må ses på som en fusjon i fusjonen, sier Eivind Falkum, forsker i Fafo til Stavanger Aftenblad. Falkum har vært med på å forfatte kapittelet om forholdet mellom ledelsen og fagforeningene gjennom fusjonen.

– Omstillingsprosessen offshore ble for voldsom og den ble gjennomført for raskt. I ettertid tror Falkum det ville vært klokere å gjennomføre fusjonsprosessen først og bruke lengre tid på en større omstilling av arbeidsmåtene offshore senere.

– Ledelsen ville effektivisere driften og skape enhetlige standarder slik at de kunne få til jobbrotasjon offshore. Samtidig var målet å opprettholde sikkerheten. Fagforeningene hadde en annen oppfatning av hva som var akseptabelt sikkerhetsnivå. Dermed gikk det gode samarbeidet fra fusjonens første fase i oppløsning, sier Falkum.

Les hele saken på Aftenbladet.no: Kulturkollisjon