– Endringene regjeringen foreslår i Arbeidsmiljøloven (AML) vil dramatisk svekke arbeidstakers rettigheter, og slår beina under trepartssamarbeid i petroleumsregelverket, sier Roy Erling Furre. – Jeg er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringens ulike forslag, ikke minst gjelder det forslaget om å oppheve straffebestemmelsene for brudd på AML kapittel 8 – 16 som blant annet omhandler […]
– Endringene regjeringen foreslår i Arbeidsmiljøloven (AML) vil dramatisk svekke arbeidstakers rettigheter, og slår beina under trepartssamarbeid i petroleumsregelverket, sier Roy Erling Furre.
– Jeg er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringens ulike forslag, ikke minst gjelder det forslaget om å oppheve straffebestemmelsene for brudd på AML kapittel 8 – 16 som blant annet omhandler arbeidstid, kontrolltiltak og ansattes rett til medbestemmelse, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, Roy Erling Furre.
Han er særlig bekymret for AMLs betydning som rammesettende for petroleumsregelverket.
– En forutsetning for dette uklare og målbeskrivende regelverket er nettopp omfattende arbeidstakermedvirkning i dagens trepartsamarbeid. Ved å oppheve straffebestemmelsene for lovbrudd i disse kapitlene slår regjeringen i realiteten beina under forutsetningene for petroleumsregelverket, sier Furre.
SAFE peker i høringssvaret på at flere av lovforslagene, gjennom ulike mekanismer, trekker i retning av å frata arbeidstakerne reell innflytelse over arbeidstidens lengde og plassering.
– Forslagene i sum vil bety en markant svekkelse av arbeidstakereorganisasjonenes innflytelse og dermed øke den enkelte arbeidstakers sårbarhet i et arbeidsmarked som vil hardne ytterligere til , sier Furre.
SAFE går mot regjeringens forslag om utvidete rammer for gjennomsnittsberegning, utvidet godkjenningsmyndighet for Arbeidstilsynet, utvidelse av rammene for overtid, generell åpning for søndagsarbeid og reduksjon i omregningen for beredskapsvakt.
«Regjeringspartiene argumenter ofte med at regelverket er for rigid, på tross av at de aller fleste søknader om unntaksordninger blir innvilget av de sentrale fagforeningene. Regjeringspartiene har også de siste årene fremmet en argumentasjon som prøver å snu hele problemstillingen på hodet. I stedet for å anerkjenne det naturlige utgangspunktet, nemlig at AML er en vernelov, fremstiller de det gjerne som om det «normale» ville være fullt frislipp, men at sentrale fagforeninger bruker sin «vetorett» når de ikke aksepterer dette. Ekstreme unntak fra normalarbeidsdagen er som utgangspunkt ikke tillatt. Likevel kan de aksepteres gjennom unntak fra AML av nasjonale fagforeninger med innstillingsrett, hvis de kompenserende tiltakene er gode nok til at totalbelastningen ikke blir for stor.», heter det i høringssvaret.
Last ned høringssvaret HER