Sikring av reallønna må prioriteres om ikke kjøpekraften skal reduseres. Har den vanlige norske lønnsmottaker mindre å rutte med, svekkes norsk økonomi. Dette var en av problemstillingene som ble diskutert av i overkant av 70 SAFE-tillitsvalgte under årets tariffkonferanse.

SAFEs tariffkonferanse 2016 ble åpnet i dag av 1. nestleder og leder for tariffavdelingen, Roy Aleksandersen som beskrev den virkeligheten norsk oljeindustri nå opplever.

For medlemmene våre og for oljearbeiderne generelt, har den kraftige nedbemanningen fått dramatiske følger for både industri og enkeltmennesker. Selv om situasjonen er nedslående, betyr ikke det at vi ikke skal kreve «vår del av kaken», sa Roy Aleksandersen,

Forårets resultat var vi ikke veldig fornøyd med, noe vi vil rette opp igjen i år.

Kjøpekraften må økes

Stein Stugu, rådgiver i De Facto innledet om konsekvensene norsk økonomi står overfor om vi ikke klarer å forhandle oss fram til en reallønnsøkning.

Kjøpekraft er et nøkkelord. Reduseres den, vil folk, logisk nok, bruke færre kroner på daglige utgifter. Det vil også, logisk nok, gi lavere inntjening til den delen av norsk industri som først fremst er beregnet for hjemmemarkedet.

Dette forsterker krisa, sa Stugu.

Statistikk med feil

Statistikk over årslønnsvekst gir ikke alltid et riktig bilde av situasjonen. Eksempler på det finnes i områder som rammes hardt av nedbemanning og oppsigelser. Når ansatte med lavest ansiennitet og lønn blir oppsagt først, heves den statistiske gjennomsnittslønnen til de gjenværende.  Oljearbeidere som stadig blir «beskyldt» for å ha millionlønn og fete lønnstillegg, har ikke fått mer penger i lønningsposen, men en «statistisk» lønn. Når arbeidet dessuten skal gjøres med færre ansatte, medfører det overtid. Det gir ikke høyere grunnlønn, men høyere lønn på grunn av ekstraarbeid.

Stugu advarte også mot å gå under det golvet som ligger i tariffavtalen.

Det er vanskelig å komme opp igjen på det opprinnelige lønnsnivået om situasjonen skulle snu. Selv om intensjonen er at alle ansatte skal bære byrdene når bedriften opplever produksjonsnedgang og mister kontrakter, er det ingen god løsning på lengre sikt.

Reallønnsøkning

Stein Stugu er klar på at et generelt tillegg på 2,8 prosent må på plass for at ansatte i industrien skal opprettholde kjøpekraften. I tillegg må en «ta igjen» reallønnsnedgangen fra fjorårets lønnsoppgjør.