Sjøtrafikksentalene skal pålegges å snakke engelsk med alle fartøy over 500 bruttotonn (BT) selv om nesten alle snakker norsk. SAFE frykter at dette kan medføre større risiko for en ulykke. Det kan i neste omgang være vi som jobber i oljebransjen som pålegges å snakke engelsk, mener SAFE sin forbundssekretær HMS, Stig-Rune Refvik.
Sjøtrafikksentalene skal pålegges å snakke engelsk med alle fartøy over 500 bruttotonn (BT) selv om nesten alle snakker norsk – Hvorfor?
Kystverket vil at nesten all kommunikasjon i sjøtrafikksentralenes virkeområder skal foregå på engelsk. Flere forbund og en samlet næring jobber nå sammen for å stoppe forslaget. Det kan i neste omgang være vi som jobber i oljebransjen som pålegges å snakke engelsk, mener SAFE sin forbundssekretær HMS, Stig-Rune Refvik. Det snakkes mer enn 80% norsk på sjøtrafikksentralen i Fedje. Det fremstår som absurd at en skal tvinges til å snakke engelsk.
– Det kan i neste omgang være vi som jobber i oljebransjen som pålegges å snakke engelsk, sier Refvik. I solidaritet med Parat, Losforbundet, NTL, trafikkledere og de som ferdes langs kysten bør vi klart støtte saken deres. Påtvungent språk er en sikkerhetsrisiko!
Stig-Rune Refvik ble kontaktet av en engasjert trafikkleder ved Kystverket, Tonje Hernar Gullaksen, for en tid siden og lurte på om SAFE kjente til forslaget om å endre språkkravet i sjøtrafikkforskriften. De ønsket støtte mot at Kystverket vil innføre krav om bruk av engelsk i all kommunikasjon i sjøtrafikksentralenes virkeområder, for fartøy over 500 BT. Dette også i tilfeller hvor alle parter snakker norsk.
– Dette ble presentert som et sikkerhetstiltak, tross at en ikke kan dokumentere en ulykke på 40 år grunnet språkvalg, opplyste Gullaksen. Jeg tok kontakt med SAFE, fordi bruk av norsk språk blir utfordret også på norsk sokkel. Dette på tross av Petroleumstilsynets rammeforskrift, som slår fast at norsk språk skal brukes i størst mulig grad.
– I vår bransje må vi kommunisere på engelsk når vi ikke har et felles språk, forklarer Gullaksen. Dette skal vi selvsagt fortsette å gjøre, men vi vil kjempe for retten vår til å snakke norsk når vi mener det er sikrest. Jeg håpet at SAFE ville støtte oss i kampen for å opprettholde dagens språkkrav i sjøtrafikkforskriften, som gir mulighet til å kommunisere på skandinavisk og engelsk. Jeg var så heldig at jeg fikk kontakt med Stig-Rune Refvik, som har vist et stort engasjement i saken vår. Han har vært en god støttespiller og bidratt til å presentere saken vår på flere arenaer. Det setter jeg/vi veldig stor pris på! Håper at vi nå kan fortsette et bredt samarbeid med å tydeliggjøre hvor viktig norsk språk er for sikkerheten, både på norsk sokkel og langs kysten.
Hovedtillitsvalgt for Norsk Tjennestemannslag (NTL) Kystverket og trafikkleder ved Brevik sjøtrafikksentral, Torgeir S. Torkjelsson mener at en slik endring i språkkravet snevrer inn handlingsrommet trafikklederen har til å kommunisere på den sikreste måten.
– Går dette forslaget gjennom betyr det at hvis en norsk skipper roper meg opp på norsk, og jeg svarer på norsk, har jeg brutt forskriften, sier Torkjelsson.
Etter å ha fått saken grundig presentert frykter SAFE at dette tvert imot kan medføre større risiko for en ulykke. I dag forstår SAFE at trafikksentralene svarer opp på norsk/skandinavisk om de kalles på norsk/skandinavisk, likeledes svarer de på engelsk om det er språket de kalles opp på. Dette fremstår som fornuftig og sikkerhetsfilosofisk riktig.
– Det er klart det er flere nyanser, men i en kritisk situasjon, må en forstå og handle raskt, sier Refvik.
SAFE har vært i kontakt med flere forbund, blant andre forbundsleder i Parat, nestleder i Lederne (senest i går), nestleder i Industri Energi (IE) og HMS-avdelingen deres, samt diskutert saken i flere runder. Det er ingen tvil om at forbundene anser språkkravet som feilaktig.
– Jeg har også kort presentert saken til Sikkerhetsforum med Petroleumstilsynet og i dialog med Sjøfartsdirektoratet, sier Refvik. Jeg oppfatter at innspill til endringen fra sistnevnte var gitt uten full innsikt i problematikken. Jeg forstår at det kan skje, da det er en rekke saker de må forholde seg til. Videre ba jeg om at de satte seg inn i saken på ny og håper den får et annet utfall, når den kommer opp til endelig avgjørelse i departementet.
Refvik og Gullaksen opprettet kontakt og har hatt telefonmøte med stortingspolitiker Bårds Hoksrud, samt dialog med stortingspolitiker Terje Lien Aasland. De har gitt sin støtte til saken og frontet saken opp mot Regjeringen/departementet. Både Hoksrud og Aasland har sagt at de vil stille spørsmål til statsråd Hareide når saken igjen kommer opp snarlig. De stiller spørsmål ved hvorfor en skal pålegges å snakke engelsk når en allerede har godt fungerende regelverk, rutiner og praksis ved valg av språk i kommunikasjon mellom trafikksentral og fartøy slik det er i dag.