Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt en åpen videohøring om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken på Stortinget, fredag den 9. april. På høringen deltok flere forbund. SAFE og Kielland-nettverket hadde en tydelig beskjed til komiteen: For å finne ro i Kielland-saken, trenger vi ny granskning.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt en åpen videohøring om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken på Stortinget, fredag den 9. april. På høringen deltok flere forbund. SAFE og Kielland-nettverket hadde en tydelig beskjed til komiteen: For å finne ro i Kielland-saken, trenger vi ny granskning.
Hilde-Marit Rysst hadde fem minutter til rådighet på denne høringen. Forbundslederen forklarte at når Riksrevisjonen opprettholder full tillitt til den opprinnelige granskningen, på tross av de kritiske funnene de selv anerkjenner, skapes det grunnlag for mistro om åpenhet. Hun poengterte at hvis Stortinget ikke støtter en ny avsluttende, helhetlig granskning, vil Alexander L. Kielland, norgeshistoriens største industriulykke, aldri få ro.
– Overlevende og pårørende har fortsatt ikke fått ærlige svar på hvordan denne forferdelige ulykken kunne skje, sa Rysst. Alt hemmelighold rundt ulykken og hemmelige dokumenter er negativt både for de overlevende og etterlatte, men også for hele oljebransjen som ikke kan “renvaske” seg fullt og helt.
Det er flere medier som har omtalt saken, SAFE v/Hilde-Marit Rysst har blitt intervjuet både av NRK Rogaland og Stavanger Aftenbladet. Se innslagene ved å trykke på lenkene.
I 2019 ba Stortinget Riksrevisjonen om å undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt sitt ansvar i forbindelse med Kielland-ulykken, samt implementering av tiltak for å forebygge og forhindre nye ulykker og oppfølging av de etterlatte og overlevende. Riksrevisjonens konklusjon kom som et slag i ansiktet for Kielland-nettverket. «Myndighetene sviktet de overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken», stod det i rapporten, «men Riksrevisjonen mener det ikke finnes grunnlag for å gjennomføre en ny granskning.»
Kristian Reme v/Kielland-nettverket deltok også på høringen og hadde innlegg om hvorfor det er viktig med ny granskning. Til SAFE sa han følgende i etterkant av høringen:
– Vi opplevde at vi ble lyttet til og at flere forsto argumentasjonen for en ny granskning, sier Reme. Fagforbundene, med SAFE i spissen, gjorde en veldig god innsats. LO kunne vært tydeligere, men jeg var imponert over så klar tale, ikke bare fra SAFE, men også fra NITO, TEKNA og Lederne.
Hva tror du skjer fremover?
– Kielland-nettverket blir invitert til en uformell høring, i tillegg til denne mer formelle høringen. Framover vil vi kontakte politiske ledere på Stortinget for å få dem til å forstå behovet for en ny granskning. Vi vil også søke statlige midler til drift.
Når tror du pårørende skal få roen og vite sannheten om hva som egentlig skjedde den grusomme kvelden den 27. mars for 41 år siden?
– Så snart det er etablert en kommisjon med rett mandat og bred deltakelse, vil prosessen med å bygge opp tillit starte. Jeg vil anslå at en kommisjon må jobbe i et par år, men ro i Kielland-saken vil vokse fram gradvis, parallelt med at sannhetene (det er mer enn én sannhet!) blir avdekket, sier Reme.