Arbeidsgiveren frikjøpes for ansvar for arbeidstakeren ved å tegne forsikring. Det betyr at selskapet du jobber i, og som er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for deg og dine kolleger, ikke hefter overfor deg for krav etter loven. I klartekst betyr dette at det er forsikringsselskapet som har overtatt ansvaret for arbeidstakeren, altså deg.
Arbeidsgiveren frikjøpes for ansvar for arbeidstakeren ved å tegne forsikring. Det betyr at selskapet du jobber i, og som er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for deg og dine kolleger, ikke hefter overfor deg for krav etter loven. I klartekst betyr dette at det er forsikringsselskapet som har overtatt ansvaret for arbeidstakeren, altså deg.
Tapte saker i retten taler et tydelig språk
Yrkeshygieniker og organisasjonssekretær HMS, Halvor Erikstein, mener sannsynligheten for at et forsikringsselskap pålegger kunden (arbeidsgiver) å endre et skadelig arbeidsmiljø fordi de ansatte blir syke av å jobbe der, er omtrent lik null.
Denne presentasjonen ble holdt i SAFE forbundsstyremøte 25. august, hvor Erikstein konkluderte med at lov om yrkesskadeforsikring ikke er en kaskoforsikring, men kan sammenlignes med en boligselgerforsikring, hvor arbeidsgiveren har forsikret seg fra ansvar for arbeidstakeren. Her kan du laste ned presentasjonen.
– Svaret er nei dersom det er snakk om kjemikalier, gasser, eksos og oljer, for å nevne noe. På bakgrunn av yrkesskaderettssaker hvor arbeidstaker har tapt, vil svaret man får kunne tolkes slik: Jo, du er sikkert syk, men det er ikke vitenskapelig bevist at du er blitt syk av disse stoffene. Det er heller ingen grunn for å bruke tid og midler for å kartlegge vitenskapelig om de aktuelle stoffene er årsaken til sykdommen.
Argumenter du skal tilbakevise kan være at det er minimale eller ingen utslipp som er helsefarlige på din arbeidsplass, oppholdstiden du bruker i det aktuelle arbeidsområdet er så kort at det neppe er skadelig, andre som jobber her er ikke blitt syke. Mennesker har forskjellig tålegrense for forskjellige stoffer. Det du tåler lite av, merker ikke jeg i noen særlig grad. Det jeg blir syk av, kjenner du lite eller ingen ting til. Hvem som tåler hva, og hvor lenge, vet vi lite om.
– At noen har høyere toleransegrense for enkelte stoffer enn kollegaen, kan ikke være utslagsgivende for utslippsgrenser i arbeidsmiljøet. Som arbeidstaker tar du all risiko for din arbeidsgivers og forsikringsselskapets manglende kunnskap om helserisiko. De som setter kravene til ditt arbeidsmiljø og neglisjerer kunnskap og forebyggende tiltak, tar selv ingen risiko der de sitter i sine trygge kontorer, sier Erikstein.
Hva sier forsikringsselskapet?
Hva betyr dette i praksis? Riktignok sier Lov om yrkesskadeforsikring § 8 om personlig ansvar og regress, at forsikringsgiveren kan kreve regress hos en arbeidsgiver som forsettlig har voldt skaden eller sykdommen. Finnes det eksempler på forsikringsselskap som har krevd regress hos kunden sin?
Ole Irgens, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring, sier dette om regress hos arbeidsgiver:
– Kravet til at arbeidsgiver skal «forsettlig ha voldt skaden» innebærer at det må føres bevis for at arbeidsgiver har voldt skade på egne arbeidstakere med vilje. Dette er nok svært lite praktisk, og jeg kjenner ikke til at Tryg har krevet regress mot noen kunde på dette grunnlag. Dersom det har skjedd kan det ikke dreie seg om annet enn ytterst få tilfeller.
Arbeidsgiveren frikjøpes for ansvar for arbeidstakeren ved å tegne forsikring. Arbeidsgiver er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere, og hefter ikke overfor disse for krav etter loven. I praksis betyr dette at det er forsikringsselskapet som har overtatt ansvaret for arbeidstakeren. Stiller dere som forsikringsselskap krav til arbeidsgiver (selskap som er forsikret hos dere) om å endre et eventuelt helsefarlig arbeidsmiljø for å unngå skader med påfølgende erstatningsansvar?
– I mange bransjer er det ulike forskrifter som regulerer krav til HMS. Tryg vil i all hovedsak forutsette at disse forskriftene følges når man inngår avtaler om yrkesskadeforsikring. Dersom sikkerheten ikke er ivaretatt, har Tryg ingen plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for en kunde. Et kjent eksempel her er billakkeringsverksteder, der det etter hvert kom krav om bruk av friskluftsmasker og avtrekksvifter i lakkeringsrom for å unngå løsemiddelskader blant lakkerere.
Dersom et lakkeringsverksted ikke kunne dokumentere at disse kravene var overholdt, ville Tryg ikke tegne forsikring. I Tryg blir også kundene vurdert i forhold til om vi ønsker å forsikre kunden (og i så fall til hvilken pris). Her ser man alltid på risiko for yrkesskade. Ved større virksomheter er det aktuelt med befaring av arbeidsplassen for å vurdere risiko.
«Lureriforsikring»?
Halvor Erikstein mener arbeidsgiver slipper for lett unna kravene til et godt arbeidsmiljø.
– Forsikringsselskapet og arbeidsgiver får deg til å tro at yrkesskadeforsikringen er en slags kasko på helsen din. Du blir grundig lurt. Når en leser hva denne forsikringen dekker, er det lett å tro at den gir en rettferdig dekning ved skade og sykdom. Slik er det dessverre ikke i praksis, det forteller alle de tapte yrkesskadesakene oss om. At arbeidsgiver er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring, er med andre ord ingen garanti for at arbeidsgiver legger seg i selen for å sikre at hver eneste arbeidstaker går hjem fra jobben, frisk og sunn. At du jobber i et helsefremmende arbeidsmiljø, betyr i praksis at du kan gå hjem fra jobb i bedre forfatning enn da du kom, for å sette det litt på spissen.
Lovens formål er:
a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet.
Hva skal yrkesskadeforsikringen dekke?
§ 12 Forsikringen skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt ménerstatning. Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeerstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-5.
Yrkesskadeforsikringen skal ved dødsfall gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Skadeerstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
I § 11 sier loven at forsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke, b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13 – 4 er likestilt med yrkesskade og c) annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
NB! Skade eller sykdom som nevnt i første ledd bokstav b) skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet.
Ved vurderingen av om en skade eller sykdom gir rett til dekning, skaldet ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, hvis ikke den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.
§ 13-4. Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade
Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.
Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom:
| a) | sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, |
| b) | vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, |
| c) | symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og |
| d) | det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene. |
De fleste vil vel tenke at disse paragrafene er jevngode med erstatning. Vel, det er de ikke. Ettersom svært få sykdommer aksepteres av forsikringsselskapene som «godkjent yrkessykdom, er man like langt. Forsikringsselskapene benytter Folketrygdloven § 13 – 4 som bevis for at sykdommen ikke er forårsaket av yrket.
Må man godta risiko i yrket når man tar en jobb?
Ebba Wergeland er en norsk lege og forsker. Hun har i rundt førti år skrevet bøker, artikler og debattinnlegg om arbeidsmiljø og andre forhold som vedkommer arbeidslivet. I SAFE magasinet nr. 2 august 2020 har hun skrevet artikelen «Må man godta risiko i yrket når man tar en jobb?» Hun sier at de fleste som skader seg på jobb, er ikke klar over at de straks må skaffe seg bevis for det som skjedde, helst ved å oppsøke lege som kan beskrive skaden og hendelsen i journalen. Hvis skaden ikke virker alvorlig, vil mange heller vente og se før de går til lege. Men dermed mister de sjansen til å få erstatning hvis skaden gir seinfølger. For både NAV og forsikringsselskap forlanger nå såkalt «hendelsesnær dokumentasjon» som bevis for at du ikke lyver. Hvis skaden ikke går over, og du krever yrkesskadeerstatning, får du ingenting uten et slikt bevis. Derfor må du gå til lege straks for stort og smått, selv om det er misbruk av både din og legens tid.
– I boka «Verneombudet» står det mer om dette. Blant annet blir det anbefalt å bruke advokat. Selv om selskapet har godkjent skaden, kan advokathjelp gjøre at du får en mye bedre erstatning enn selskapet tilbød i første runde.
Dagens situasjon
I petroleumsindustrien benyttes svært mange kjemiske forbindelser som ikke er toksikologisk risikovurdert. Når arbeidstakere blir skadde av nye kjemikalier vil forsikringsindustrien og utrederne av yrkessykdom påstå at helseskadene ikke er dokumentert eller er «vitenskapelig bevist» og nekte at symptomene er forenlig med den snevre godkjenningslisten. De færreste som er involvert i en yrkessykdomsutredning har vært offshore, sier Halvor Erikstein.
– På tross av dette opererer de skråsikkert med at eksponeringen har vært for lav til at arbeidet har forårsaket helseskaden. Utredning av yrkessykdom utføres av personell på de yrkesmedisinske avdelingene som har liten eller ingen kjennskap til den kjemiske cocktail den skadde er blitt utsatt for og hvordan eksponeringer er offshore under 12 timers arbeidsdager i 14 dager. De involverte i rettsprosessene har ofte liten kompetanse på vurdering av arbeidsmiljøeksponering og helseskade.
– Arbeidsmiljøkartlegginger er ofte gjennomført under svært urealistiske forhold og viser gjerne minimal eksponering. Disse blir tillagt stor vekt uten kompetent faglig vurdering og fører til avslag. Det er svært få leger som melder mistanke om yrkessykdom, sier Halvor Erikstein. Det fører til at helseutfall ikke blir sett i sammenheng med arbeidsmiljøeksponering. I tillegg kan ønsket om en «god» skadestatistikk og gi underrapportering på arbeidsmiljøskader.
Selv om en arbeidstaker har fått godkjent sin yrkessykdom vil forsikringsselskapet kjempe mot å kreve nye vurderinger for å underkjenne godkjennelsen.
– Forsikringsselskapene har uendelige ressurser til å kjøre sakene i rettsapparatet og anker i praksis alle saker de taper. For en arbeidstaker som er skadd og uten lønnet arbeid er det særdeles stor risiko å kreve sin rett gjennom rettsapparatet. Forsikringsselskapene kan velge sine sakkyndige uten tanke på omkostningene og vil søke at sakene løses med et hemmelig forlik, påpeker Erikstein.
– Slike forlik gjør at det blir svært få rettskraftige dommer som kan benyttes yrkesskadesaker.
Denne artikkelen og Ebba Wergeland sin finner du også i SAFE Magasinet nr. 2 august 2020
