– Det er beklagelig at Statoil velger å selge Brage-feltet. Statoil har et samfunnsansvar og da bør man ta det ansvaret også når felt nærmer seg haleproduksjonsfasen, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst Les Statoils pressemelding HER – Mange av oss husker de tøffe diskusjonene da Statoil ville selge Veslefrikk. De ansattes foreningene stod også da samlet […]
– Det er beklagelig at Statoil velger å selge Brage-feltet. Statoil har et samfunnsansvar og da bør man ta det ansvaret også når felt nærmer seg haleproduksjonsfasen, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst
Les Statoils pressemelding HER
– Mange av oss husker de tøffe diskusjonene da Statoil ville selge Veslefrikk. De ansattes foreningene stod også da samlet om helhetlig ansvar, ivareta feltet fra start til slutt, sørge for at man få så mye av reservene opp som teknisk mulig. Som ansvarlig operatør får man soloppgangen, og da bør det være en selvfølge at man er ansvarlig også for solnedgangen, eller haleproduksjonen, sier Rysst.
Statoil hevder de skal være en haleprodusent, men bare ikke denne gangen. Dette er tross alt ikke første gangen selskapet har villet slippe unna. Hva er forskjellen denne gangen, har de nå fått en blankofullmakt av den største eieren? Kan de andre haleprodusentene også selges, hvis bare..ja, hva har vært kriteriet? spør Ryyst.
– De små oljeselskapene har tidligere vist at de har andre krav til lønnsomhet, men kan vi godta at de store bare skal få skumme fløten? Skal det ikke være slik at reservene skal opp, så lenge det er teknisk mulig? Det er store verdier for Norge.
Nå er det ikke en «mygg» som skal overta Brage, det er et solid selskap, men det er lite på norsk sokkel, og dette blir deres første operatørskap. Vi vet de har langsiktige planer, og er sånt sett fornøyd med de nye eierne av Brage. Det blir spennende og følge deres vei til operatør og produsent på norsk sokkel, framholder SAFE-lederen.
Hun er likevel negativt til dette salget:
– Alle de ansattes foreninger i Statoil er uenige i dette salget. Men bedriften bruker styringsretten, og da setter foreningene ressursene inn på å sikre de ansattes rettigheter best mulig.Etter det vi har fått opplyst blir arbeidstakerne i dette tilfellet godt ivaretatt. Det gjør selvfølgelig situasjonen for den enkelte bedre, mer forutsigbar og tryggere. Men hvilke følger dette får for trygghetsfølelsen for andre ansatte på felt som er i haleproduksjon, kan vi bare tenke oss. Her har Statoil en viktig oppgave, understreker Rysst som mener Statoils hovedeier må på banen:
– Hva vil egentlig Statoil med sine felt i haleproduksjon framover? Skal selskapet få skumme fløten, eller skal staten ta ansvar og utøve sine eierinteresser på vegne av fellesskapet, undres SAFE-leder Hilde-Marit Rysst.