Er vi i takt med framtida? SAFE utfordrer seg selv!

Framtidskonferanse med utfordrende og dristige spørsmål fikk diskusjonene i gang etter gode, og til dels svært spisse innledninger.

Hilde-Marit Rysst, SAFEs forbundsleder, åpnet konferansen med å rose de tillitsvalgte som «har skoa på», og tar tak i utfordringene de møter på arbeidsplassen. Hun trakk fram verving som et av bidragene til å styrke fagforeningstilknytning, og viste til en alarmerende utvikling på landsbasis hvor prosentandelen av fagorganiserte synker, særlig blant yngre arbeidstakere.

Likevel er medlemstallet i SAFE økende. Etter nedturen noen år tidligere nærmer SAFE seg de «gamle» medlemstallene, og når SAFE er et rent olje- og energiforbund, er medlemsøkningen vel verdt å trekke fram. 500 nye medlemmer på ni måneder kan vi takke aktive ververe blant medlemmer og tillitsvalgte for.

Arbeidsgiverne presser på

Arbeidsgiverne jobber hardt for å nå sine mål. Målene gjenspeiles i lavere lønninger, lavere bemanning, folk løper mer, og tariffavtalene trues stadig av krav om endrede skiftordninger.

Også enkelte klimaforkjemperes argumenter mot olje- og gassindustrien ble trukket fram.

Det er slett ikke greit at vi sammenliknes med nazister og slavedrivere av Miljøpartiet De Grønnes politikere. Det er tøft for den enkelte oljearbeider å stå i slike «settinger», og motvekten som SAFE sokkeltillitsvalgt Idar Marin Herland har kjørt fram, Stolt Oljearbeider, er et viktig bidrag i denne situasjonen.

Heldigvis har en rekke politikere og andre samfunnsaktører tatt til motmæle mot slike grove og helt uakseptable karakteristikker.

USA: fagorganiserer du deg, mister du jobben

Geir Frode Nysæter, klubbleder i SAFE i Odfjell, innledet om utfordringer tillitsvalgte står overfor. Han tok blant annet utgangspunkt i en FAFO-undersøkelse om tillitsvalgte gjort på oppdrag for LO, hvor svarene samsvarer med det inntrykket Odfjellklubben og tillitsvalgte i andre klubber opplever. Stikkord er tidsbruk for å kunne utføre vervet slik hovedavtalen krever, nødvendig opplæring av tillitsvalgte, tiltak som vil gjøre tillitsvalgtrollen enklere, og ikke minst, vil du fortsette som tillitsvalgt om du blir foreslått valgt for en ny periode.

Geir Frode Nysæter
Geir Frode Nysæter

Svarene viser at tid er i manko. Frikjøpt tid vil hjelpe, det samme vil anledning til å holde møter i arbeidstida. Mer og bedre informasjon og kunnskap ønskes. De tillitsvalgte ønsker også mer trening i argumentasjon.

Geir Frode Nysæter etterlyste mer spisset informasjon også fra SAFE. SAFE bruker Compendia som leverandør på en del av forbundets informasjon, som hovedavtaler, Arbeidsmiljøloven og liknende, men når bransjen er så avtaleregulert som vår, trengs mer detaljert informasjon og kunnskap.

Bedriftene møter de tillitsvalgte med advokater. Alle saker besvares av advokater, og det viser at vi har et opplæringsbehov som er helt forskjellig fra den kunnskapsskoleringen vi hadde for 20 -30 år siden. De tillitsvalgte trenger også trening i å forhandle og løse konflikter. Teori er viktig, men det trengs praksis i tillegg. Vi må våge å ta saker. Vi må våge å ta tvister, selv om de må til Arbeidsretten for å bli løst. Erfaring er et nøkkelord. Det er først og fremst erfaring som gjør deg til en god tillitsvalgt, og dermed handler det igjen om praksis og tid.

Skrekkscenarier fra USA

I USA ligger organiseringsprosenten på rundt 10 prosent. Trusler om oppsigelse, ingen jobbansettelse, er blant årsakene til dette.

Hvilke konsekvenser har dette fått?

Antall ferieuker er redusert til to uker.

Man får ulik lønn for samme arbeid/stilling i samme bedrift. Den personen arbeidsgiver liker best, får mest.

Det er ingen tillitsvalgte på arbeidsplassen.

Sjefen bestemmer alt.

Man har kamera i kantina for å sjekke ansatte og tidsbruk.

Det er en pause om dagen.

Femti prosent er sagt opp på grunn av sykefravær.

Man jobber «frivillig» 10 -11 timer om dagen med flat lønn. Ingen tør å gå hjem før sjefen har gått.

Sykelønnsordninga er fjernet.

Fridager er fjernet.

Hva er viktig for å demme opp for en slik utvikling her? Lovverket er selvfølgelig en ting, men aller viktigst er engasjementet ute på riggene.

Anita Nesse Rugland
Anita Nesse Rugland

 Klubbene med «tilstandsrapporter»

Innledningsvis presenterte klubblederne seg og hadde en kort beskrivelse av situasjon i klubb og bedrift.

Selv om de fleste kan vise til medlemsvekst og høyere aktivitet, er hverdagen også preget av krav om effektivisering, nedbemanninger, konflikter med bedriften, samarbeidsproblemer, innleie med mangelfull kontroll og oversikt over innleides lønns- og arbeidsforhold, og problemer med å få flere fast ansatte.

Innenfor brønnserviceområdet rapporteres det om økende rekruttering av personell fra lavkostland som Filippinene, manglende tilsynsmyndighet, ansatte på Singaporekontrakter, endringer av skiftordninger, mangelfull opplæring i utførelse av jobben, mer overtid, kortsiktige kontrakter, tøffere kontrakter med krav om endringer i stillinger som til nå har krevd fagbrev, men planlegges utført av annet personell.

Det vi fryktet for noen år siden, er blitt dagens virkelighet, oppsummerte de.

Northern Lights med karbonfangst

Per Gunnar Stavland fra selskapet Northern Lights, presenterte prosjektet som handler om karbonfangst fra industrien.

Northern Lights er del av Statens demonstrasjonsprosjekt «Fullskala CO2-håndteringskjede i Norge». Northern Lights omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i nordlige del av Nordsjøen. Konsekvensutredningen omfatter et landanlegg for mottak, mellomlagring og eksport i Øygarden kommune i Hordaland, en rørledning og kontrollkabel til en injeksjonsbrønn, samt et geologisk reservoar for injeksjon og permanent lagring av CO2.

Per Gunnar Stavland
Per Gunnar Stavland

Prosjektet åpner for en rekke spennende løsninger for å lagre karbon. Via skip føres CO2 ut i havet i flytende form og pumpes ut, 3000 meter under havbunnen. Det er en ubemannet løsning, og brønnen styres fra Oseberg. Det er tre kontrollrom, et på Oseberg, et i Naturgassparken (Øygard) og et på Sture.

Prosjektet kan tilføre nye arbeidsplasser på lengre sikt, men mest realistisk er nok sikring av  eksisterende arbeidsplasser ved å tilføre disse nye oppgaver.

Omfanget av dagens karbonfangst i Norge kontra Europa er ikke stort, foreløpig.

Europa har 1994 anlegg og nesten to millioner tonn CO2, Norge har 35 anlegg og 13,6 millioner tonn CO2.

I tillegg til spørsmål om arbeidsplasser, ble det spurt om muligheten til å benytte eksisterende brønner.

I dag er ikke kvaliteten på brønnene god nok, svarte Stavland, CO2 tærer på materialene ved langtidsbruk, derfor må det bygges brønner av gode materialer.  Ved framtidig boring av brønner, er dette absolutt et viktig krav slik at man kan tenke gjenbruk.

Oljebransjen taper samfunnsdebatten

Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i EnerWe viste med en rekke eksempler hvordan både oljebransjen, hele energidebatten og dermed også vi som fagforbund kommer til kort i det offentlige rom.

Det er først og fremst negative saker som publiseres og selges. Korrekt informasjon, gode nyheter og balanserte artikler, får liten plass i debatt og medier.

Anders Lie Brenna
Anders Lie Brenna

Ikke bare «de grønne», men nesten alle ungdomspartiene vil stoppe oljeindustrien, helst umiddelbart. Hvilke fakta som ligger bak alternativene til økonomi og energi som listes opp som argumenter for oljestans, blir i liten grad faktasjekket.

Hva den enkelte oljearbeider og selskap betaler av skatt blir i liten grad kommunisert. At disse skatteinntektene er hovedinntektsgrunnlaget for mange kommuner og for statskassen, er uønskede nyheter.

Brenna kom med følgende oppfordring på slutten:

  • Fortell hvordan oljebransjen finansierer det grønne skiftet
  • Fortell hva dere bidrar med til velferdsstaten
  • Fortell hva oljen brukes til
  • Fortell hvordan gassen erstatter kull
  • Fortell hvorfor karbonfangst- og lagring er nødvendig for å nå klimamålene
  • Fortell om hydrogensatsingen
  • Fortell om havvindsatsingene
  • Fortell om mineralforekomstene på havbunnen

Stolt oljearbeider, prosjektet til Idar Martin Herland, ble trukket fram som et godt eksempel på motargument. Konkrete hets- og mobbeerfaringer fra enkeltpersoner i oljeindustrien kan fronte debatten i mediene.

SAFE har en jobb å gjøre i å utvikle god og faktabasert informasjon som kan brukes i samfunnsdebatten.

Johan Sverdup og framtid

Tor Egil Løvli, tidligere hovedverneombud i prosjektet, nå driftsoperatør, hadde en gjennomgang av Equinors store felt, Johan Sverdrup. Deler av dette prosjektet er beskrevet i Hilde-Marit Ryssts reisebrev som ligger på safe.no

Tor Egil Løvli
Tor Egil Løvli
Bjørn Tjessem
Bjørn Tjessem

Før det ble åpnet for gruppearbeid og diskusjoner om framtid og utfordringer for SAFE, hadde også SAFEs ledelse ved Bjørn Tjessem, en oppsummering av organisasjonens endringer etter kongressen i 2017. Noen av konklusjonene herfra vil bli publisert både på safe.no og i informasjon i SAFElement etter hvert. Grundigere presentasjon av innledningene vil dere finne i SAFE magasinet.

Her finner du og en liten filmsnutt som viser glimt fra konferansen. Filmen er laget av Rebecca Bjerga.

Skriv ut siden