Seks personer omkom da et kanadisk helikopter av typen Sikorsky CH-148 Cyclone, styrtet utenfor kysten av Hellas, onsdag 29. april. Dette er militær versjonen av helikoptertypen S-92A, som utfører det meste av arbeidet (transport og redningsberedskap) på norsk sokkel. Bransjen vår trenger mer enn en leverandør av helikopter. SAFE vil at jobben med å finne alternative helikoptertyper skal intensiveres.
Seks personer omkom da et kanadisk helikopter av typen Sikorsky CH-148 Cyclone, styrtet utenfor kysten av Hellas, onsdag 29. april. Denne er militær versjonen av helikoptertypen S-92A, som utfører det meste av arbeidet (transport og redningsberedskap) på norsk sokkel. Bransjen vår trenger mer enn en leverandør av helikopter. SAFE vil at jobben med å finne alternative helikoptertyper skal intensiveres.
CH-148-helikopteret som styrtet, opererte fra fregatten HMCS Fredericton. Ifølge det kanadiske forsvaret, skjedde ulykken i forbindelse med øving sammen med italienske og tyrkiske fartøyer. Helikopteret var på vei tilbake til fregatten, det skal ha vært godt vær i området da havariet skjedde.
Sokkelarbeiderne opplever Sikorsky som en trygg helikoptertype, den er kjent som arbeidshesten på sokkelen. Denne siste ulykken er derfor ekstra urovekkende. Per i dag fins det ingen flere alternativer til S-92A. Blir denne satt på bakken, påvirker det transport av personell, det bekymrer SAFE. Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE, mener at etter denne ulykken, kommer flere selskaper til å ønske å finne alternativer til denne helikoptertypen.
– SAFE vil ha flere typer å velge i, men per i dag så er denne typen den eneste som vi har, sier Furre. Helikoptersikkerhet er høyprioritert, og en sak som denne vil få stor oppmerksomhet. Gransking vil gi oss mye erfaring, som kan hjelpe videre i sikkerhetsarbeidet.
Helikoptersikkerhet engasjerer mange aktører på treparts-arenaen
Forhold knyttet til helikoptersikkerhet ble for øvrig drøftet inngående i møte hos SINTEF så sent som 10. mars i år. Med på møtet var representanter fra Aker BP, Equinor, Avinor, Cairenergy, Conocophilips, Faroe-petroleum, Lundin, Neptune Energy, Nhaf, Norog, Okea, OMW, Ptil, IE, Shell, Spirit Energy, Vår Energy, Wessley, Wintershall, Offb, samt flere representanter fra Sintef. Med andre ord er det mange aktører på treparts-arenaen som er engasjert, og jobber for å optimalisere sikkerhet og avdekke områder som trenger mer kompetanse og utvikling, sier Stig-Rune Refvik, forbundssekretær i SAFE.
Risikomodellen som brukes til klassifisering av ulykker
For de som ikke kjenner til dette arbeidet, er Sintef-modellen utviklet i HSS-4 (Helikopter Sikkerhetstudie), som er en videreføring av samme risikomodell som ble utviklet i HSS-2 og HSS-3. Den nye modellen som styringsgruppa tar utgangspunkt i, har i større grad adoptert ICAO sine hendelses- og ulykkekategorier som også benyttes ved rapportering og klassifisering av ulykker og hendelser nasjonalt og internasjonalt.
Her brukes en risikomodell som en grovt sett kan si er basert på:
- Ulykker som kan gi fatalt utfall ved offshore-tilbringertjeneste (Totalt er åtte ulykkekategorier definert).
- Risikoinfluerende faktorer (RIF-er) som man må ha kontroll på for å unngå ulykker og får å redusere konsekvensen av en eventuell ulykke.
- Separate influensdiagram for frekvens og konsekvens.
Helikopterhavariet i Middelhavet kan gi oss viktig informasjon
I møtet i mars ble det diskutert og avklart bruk av noen midler fra en reservepott, som HSS har felles, på drøye 500.000 kroner. HSS-styringsgruppen kan bruke disse midlene til dypere studier av CRM (Crew Resource Management) eller teknisk vedlikehold.
Det ble gode diskusjoner og lagt fram en rekke godt faglig begrunnede presentasjoner. Møtet resulterte i et vedtak om å gjøre en grundig studie for begge områder. Helikopterhavariet i Middelhavet kan også gi informasjon som er viktig for dette studiet, og forhåpentligvis forebygge framtidige havari.
SAFE vil ha andre helikoptertyper
Det er urovekkende hvis granskning nå viser at det også på Sikorsky er utfordringer med tekniske løsninger, som for eksempel gearbox, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst. SAFE ser utfordringen ved at bransjen nå kun har en helikopterleverandør. SAFE mener at jobben med å finne alternative leverandører/helikoptertyper må intensiveres.
Fakta om CRM – Crew Resource Management
Crew Resource Management (CRM):
CRM er en grunnleggende ferdighet hos piloter og de skal ha en god forståelse av CRM (prinsipper, metoder, praktisk bruk m.m.). CRM skal fungere som en barriere i alle tenkelige situasjoner, enten vi snakker om normale operasjoner eller situasjoner hvor nødprosedyrer er tatt i bruk. Dersom alt av prosedyrer og standarder feiler eller ikke eksisterer, skal god bruk av CRM kunne gi en besetning det beste utgangspunktet for å kunne berge seg ut – eller minimere konsekvensene – av en kritisk situasjon.
Teknisk vedlikehold:
Rammevilkår i endring – utviklingstrekk for teknisk vedlikehold. Hvordan kan det påvirke helikoptersikkerheten. Studier vil da se nærmere på kompetanse hos vedlikeholdsorganisasjoner – både administrativt og i utførende ledd
- teknisk kompetanse om maskinene og typiske belastninger de påføres fra miljøet de brukes i
- teknisk kompetanse hos tilsynsmyndigheter
- kompetanse hos utdanningsorganisasjoner
Arbeidets innhold:
- Beskrive dagens regelverk på vedlikehold området
- Beskrive dagens organisering og praksis
- Vurdere mulighetsrommet for fremtidig organisering av vedlikehold
- Vurdere ev. sikkerhetsmessige konsekvenser av ulike måter å organisere vedlikehold
- Konklusjoner og anbefalinger knyttet til organisering av vedlikehold
Relevante momenter i vurderingen vil være:
- Oppbygging og vedlikehold av teknisk kompetanse i NO
- Oppbygging og vedlikehold av teknisk kompetanse utenlands
- Erfaringer med utenlandsk vedlikehold (Polen m.m.)
- Kompetanse i norsk vs. utenlandsk tilsyn om offshoreoperasjoner med tungt helikopter
- Betydningen av trepartssamarbeid («den norske modellen»)
Dette er en av flere arenaer som er viktige for SAFE å delta på for å ivareta best mulig sikkerhet for ansatte som transporteres til og fra sokkelen. Flere aktører i trepartssamarbeidet ønsker å bidra økonomisk til å sikre en best mulig studie. Vi oppfordrer selskapene å gi økonomisk støtte til dette arbeidet for en tryggere fremtid.