I løpet av dagen vil Stortinget behandle spørsmålet om Riksrevisjonen skal foreta ny granskning av Alexander Kielland-ulykken. Vi kommer tilbake med oppdatering av Stortingets behandling når den er klar.
I løpet av dagen vil Stortinget behandle spørsmålet om Riksrevisjonen skal foreta ny granskning av Alexander Kielland-ulykken. Vi kommer tilbake med oppdatering av Stortingets behandling når den er klar.
Alexander Kielland
Professor ved Universitetet i Stavanger, Marie Smith-Solbakken, og Kian Reme, leder av Kielland-nettverket, var invitert til landsmøtet i SAFE, og oppsummerte arbeidet som er gjort så langt i forbindelse med granskningen av ulykken. Et av de virkelig gledelige resultatene av dette arbeidet, er nyheten om at Riksrevisjonen nå blir bedt om å foreta en ny granskning. Det er Kontroll- og konstitusjonskomiteen som har fremmet forslaget, og Stortinget vil behandle dette i løpet av juni.
Les blant annet Kontroll- og konstitusjonskomiteens vurdering av saken:
Vi opplever at kravet om åpenhet i saken får stadig større støtte, sa Smith-Solbakken, og både hun og Kian Reme trakk fram SAFE som solid støttespiller gjennom hele prosessen.
25.000 kroner fra SAFE Sokkel
I tillegg til SAFE sentralt, har SAFE Sokkel i Equinor støttet nettverket med 25.000 kroner.
Terje Enes, klubbleder i SAFE Sokkel har fulgt arbeidet til Kielland-nettverket med stor interesse.
Vi har diskutert kravet om ny granskning i styret i klubben, og dette, sammen med bevilgningen, står et enstemmig styre bak, fortalte Enes på landsmøtet.
– Klubbstyret ser en ny granskning Alexander Kielland i sammenheng med endring av rutiner for vedlikehold i Equinor.
Tidligere var det klare tidskrav til gjennomføring av vedlikehold. I dag baseres vedlikeholdet på såkalte risikovurderinger.
Effektivisering og innsparinger, eller kostnadseffektivisering som Equinor kaller det, kan få konsekvenser for sikkerheten.
– Når utsettelse av vedlikeholdet skal gjøres med grunnlag i subjektive risikovurderinger, øker faren for større ulykker.
Terje Enes trakk fram åpenhetsaspektet når store ulykker skjer.
– Skal vi unngå nye storulykker, må alle forhold rundt Kielland-ulykken kartlegges. Det er viktig både for overlevende og etterlatte, og det er viktig for alle som jobber i oljebransjen i dag.
Fagforeningsstøtte betyr mye
Fagforeningene representerer arbeidstakerne i oljeindustrien, og de vet hvor avgjørende god sikkerhet er, når man er isolert på en arbeidsplass i havet, poengterte Kian Reme og Marie Smith-Solbakken.
Nå jobbes det også med å få LO-forbund med på laget. Industri Energi har så langt ikke ønsket å delta, men Kielland-nettverket er i dialog med andre LO-forbund, først og fremst Fellesforbundet, som har gitt positivt svar.
– Fagbevegelsen er den mest sentrale allierte for oss, sa Reme.
Varslerne står nå fram
Under presentasjonen fortalte Marie Smith-Solbakken at de nå møter stadig flere av de gamle varslerne. Nå tør de endelig å stå fram offentlig.
De er blitt pensjonister, og det ikke lenger noen fare for å miste jobben om de forteller hva de har opplevd.
Eksemplene som kommer fram er mange. Her er noen:
- Livbåtene på Kielland-plattformen fungerte ikke. Kun to ble løsnet, den ene måtte man bruke øks for å få løs.
- Livbåtene på Edda kunne vært brukt, men det ble gitt ordre om å ikke sette dem ut. Edda kunne trenge dem selv.
- Tidsrammer for beredskap fungerte ikke. Det skulle ta maks 25 minutter, men det tok halvannen time å komme fram.
- Flere døde under forsøk på å hjelpe andre.
- Plattformsjef Torstein Sæd hadde sagt til sin familie at han var redd for å reise ut på de siste turene.
- Torstein Sæd hadde observert sprekker og rapportert dette til rederiet, både skriftlig og muntlig. Han ble aldri hørt.
- Hvorfor godkjente Veritas utsettelse av fire-års-kontrollen?
- Nærmere 70 personer ble reddet av kamerater og ved hjelp av seg selv.
- Den franske rapporten fikk ingen oppfølging. Rapporten er heller ikke oversatt til norsk, selv om rapporten sier at sprekken kun var medvirkende, sammen med en rekke andre faktorer, først og fremt feil drift av plattformen.
- Flere av mannskapet registrerte fremmede sveisere ombord dagen før ulykken.
- Sveiserne drev med reparasjonsarbeider i D-staget kvelden/natten før staget brakk.
- Hvem i Phillips hadde gitt ordre om reparasjonene?
Et merkelig rettsforlik
Stavanger Drilling, Phillips og Oljeforsikringspoolen saksøkte det franske verftet og konstruktøren av plattformen. Kravet var på 700 millioner kroner.
Rettssaken endte med et forlik på 6,5 millioner. Dette forliket ble hemmeligstemplet for 60 år.
Ikke nok med det, fortsatte Smith-Solbakken.
– Rederiet hevet forsikringen med 85 millioner kroner ni dager før ulykken. Etter at katastrofen var et faktum, ble forsikringssummen på 400 millioner kroner utbetalt til eierne.
I over tre år ble det sendt ukesrapporter til lands fra Kielland. Disse finnes ikke lenger, og politiet tok ikke beslag i dokumentene. Kian Reme og Marie Smith-Solbakken spør hvorfor?
– Alt tyder på at kvelden etter forliset brukte Stavanger Drilling til å fyre i peisen, sa Kian Reme.
Stortinget behandler saken onsdag 19. juni
Manglende vilje til å granske nye opplysninger svekker troverdigheten til det offentlige, og gir grobunn for spekulasjoner. Uten troverdighet knyttet til Kielland, svekkes også tilliten til dagens arbeid med sikkerhet, slik klubbleder Terje Enes i SAFE sokkel, også påpeker.
Om Riksrevisjonen nå får oppdraget, avhenger av flertall i Stortinget, men alt tyder på at det går den veien.
Selv om det blir flertall for en ny gjennomgang, vet vi foreløpig ikke hvor grundige de vil være i arbeidet med å gjennomgå rapporter og dokumenter på nytt, sa Reme under innledningen på SAFEs landsmøte.
– For oss som har arbeidet for en ny granskning er dette i hvert fall en stor seier og en viktig milepæl.
Den som ikke tar fortida på alvor mister troverdighet i forhold til framtida.
