SAFE-leder Hilde-Marit Rysst sier at granskningskommisjonen etter terroranslaget i In Amenas slår fast at Statoil har sviktet på vesentlige punkter i sitt sikkerhetsarbeid.

Se Rysst og Teige i NRK HER

Se Teige i Dagsrevyen HER (starter 06:57)

Last ned oppsumering av rapporten HER

Last ned hele rapporten HER (engelsk)

– Mitt førsteinntrykk etter å ha sett gjennom vurderingene og hovedkonklusjonene i granskningskommisjonens rapport er at vi har fått den usminkede rapporten som vi og andre krevde da kommisjonen ble nedsatt.

Jeg står fast ved at kommisjonen burde vært nedsatt av norske myndigheter. Men når det er sagt, er det mitt inntrykk at kommisjonens rapport ikke later til å være påvirket av hvem oppdragsgiveren har vært, sier Rysst.

Hun understreker at det er meget alvorlige forhold som blir beskrevet. Statoil har sviktet når det gjelder å vurdere sikkerhetsspørsmål, og sikkerhet har ikke vært tilstrekkelig vektlagt av selskapets ledelse.

 – Vårt fokus er selvsagt på våre medlemmer som har mistet kolleger i denne tragedien, og forsikre oss om at alt blir gjort for at vi slipper å oppleve noe sånt på nytt, understreker Rysst.

 – I In Amenas kommer det klart fram at Statoil, nærmest blindt, har stolt på at algeirske militære hadde god terrorbredskap rundt anlegget, og at dette har ligget til grunn for det indre sikkerhetssystemet på selve anlegget. Det viser tydelig at Statoil har tatt for lett på dette.

Jeg er derfor tilfreds  med at styret og konsernledelsen godtar beskrivelsen fra kommisjonen, og at funn og anbefalinger som framkommer i rapporten blir lagt til grunn for de forbedringer som selskapet er i ferd med og skal gjennomføre.

Statoil har altså forstått at selskapet ikke har hatt tilstrekkelig fokus på terrorsikkerheten, og at selskapet har manglet både kapasitet, kompetanse og organisering til å ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte. Jeg tar til etterretning at styre og ledelse i Statoil innser dette, og er ydmyk i forhold til det, sier Rysst som mener det  ligger mye lærdom i denne rapporten.

–  Det er bare så tragisk at vi måtte betale så dyrt for denne lærdommen.

Dette er hovedkonklusjonene i rapporten:

De samlede ytre og indre sikkerhetstiltakene ved In Amenas sviktet, og klarte ikke å beskytte dem som var på anlegget mot angrepet 16. januar. Det algeriske militæret klarte ikke å oppdage terroristene eller forhindre dem fra å nå anlegget. Sikkerhetstiltakene ved anlegget var ikke konstruert for å motstå eller forsinke et angrep av en slik størrelse, og var basert på at den militære beskyttelsen fungerte effektivt.

Verken Statoil eller joint venture-selskapet kunne ha forhindret angrepet. Granskningsgruppen finner imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved om selskapene i for stor grad baserte seg på militær beskyttelse. De hadde heller ikke forestilt seg at en større gruppe væpnede angripere kunne nå anlegget.

Joint venture-selskapets beredskapsorganisasjon ledet den sivile krisehåndteringen, med støtte fra Sonatrach og mange andre på stedet. Statoils bidrag til krisehåndteringen var effektivt og profesjonelt. Granskningsgruppen har ikke funnet at Statoil kunne håndtert krisen på en annen måte som ville ha påvirket utfallet.

Statoil har etablert systemer for styring av sikkerhetsrisiko, men selskapets samlede kapasitet, kompetanse og kultur må styrkes for å møte sikkerhetsrisikoen forbundet med aktivitet i krevende og komplekse omgivelser.