Ingen avklaring i Arbeidsretten vedrørende når man skal tilbake på lønn etter streik

Ingen avklaring i Arbeidsretten vedrørende når man skal tilbake på lønn etter streik

Advokat Bjørn Inge Waage førte saken for SAFE i Arbeidsretten. Foto: Rebecca Bjerga

SAFE må ta til etterretning at Arbeidsretten ikke gir oss endelige avklaringer knyttet til rutiner vedrørende når lønnsplikten gjeninntrer etter konflikt, sier forbundsleder i SAFE Hilde-Marit Rysst.

SAFE må ta til etterretning at Arbeidsretten ikke gir oss endelige avklaringer knyttet til rutiner vedrørende når lønnsplikten gjeninntrer etter konflikt, sier forbundsleder i SAFE Hilde-Marit Rysst.

Dommen omhandlet to hovedspørsmål – begge knyttet til HA punkt 17.8. Når gjeninntrer lønnsplikten etter en konflikt? Hvilken brøk skal benyttes ved selve lønnstrekket under konflikten?

Hva gjelder hovedspørsmål 1 – når lønnsplikten gjeninntrer etter konflikt, uttaler Arbeidsretten at SAFE ikke kan få medhold i sin påstand om at lønnen gjeninntrer umiddelbart. Men Arbeidsretten kommer også til at NR heller ikke får medhold i sin påstand om at «lønnsplikten gjeninntrer når det er praktisk mulig å gjenoppta arbeidet» Arbeidsretten uttaler i premiss 67 at dersom lønnsplikten skal inntre når det er «praktisk mulig» , så vil ikke dette gi en presis angivelse av når lønnsplikten gjeninntrer. «Det kan åpne for vid skjønnsutøvelse fra arbeidsgivers side til ensidig å avgjøre når arbeidet skal starte opp igjen». Arbeidsretten slår etter dette fast at det vanskelig kan oppstilles en generell og entydig regel for når lønnsplikten gjenoppstår, og at dette må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Da ingen av partene fikk medhold i sine prinsipale påstander, ble NR frifunnet for SAFE sin påstand som saksøker. – Fremdeles er det ingen endelig avklaring for når lønnsplikten gjeninntrer etter konflikt. Dette må partene bli enig om i hvert enkelt streiketilfelle. En løsning kunne vært at lønnen gjeninntrer etter fremmøte heliport/oppmøtested, sier nestleder i SAFE, Roy Aleksandersen.

Hva gjelder hovedspørsmål 2 – brøken ved lønnstrekk – så er Arbeidsretten kommet til at 1/11 skal tolkes som 1/10 ved 1460 timers årsverk. Dette på tross av at avtalen kun sier 1/11.

Det kreves særlige og sterke holdepunkter for å fravike en klar og tydelig ordlyd slik som i 17.8, hvor lønnstrekket kun oppgis til å være 1/11, og ordlyden gir ikke rom for andre alternative avregningsmodeller.

Arbeidsretten fant imidlertid å kunne fravike den klare ordlyden med bekgrunn i tariffhistorikken, sammenhengene i 17.8 første og andre setning, sammenhengen med årstimeverket man jobber, og at SAFE sin tolkning vil innebære at arbeidsgiver har lønnsplikt (på 9 %) uten å motta arbeidsytelse fra arbeidstaker ved streik for arbeidstakere som har 2-4 rotasjon (1460 t årsverk).  Arbeidsretten avsa derfor dom for at lønnsbortfallet skal beregnes ut fra årsverket som gjelder. Dagslønn utgjør 1/11 månedslønn ved årsverk på 1582 timer og 1/10 månedslønn ved årsverk 1 460 timer. Denne delen av dommen ble avsagt under dissens.

På dette punktet er jeg naturligvis uenig med Arbeidsretten, og mener at det ikke foreligger tilstrekkelig sterke holdepunkter for å fravike den klare ordlyden i avtalen. Partene bør – som alltid- forholde seg til det som står i avtalen. Og når avtaleteksten er så klar som i dette tilfelle – en konstant brøk på 1/11 og ingen reservasjon knyttet til brøken – så har jeg vanskeligheter med å se at man basert på tolkning skal komme frem til at 1/11 skal være 1/10 ved 1460 timers årsverk, sier advokat Bjørn Inge Waage.

Selv om det har vært noen saker med mindre tydelige avklaringer i den senere tid i Arbeidsretten, har SAFE fortsatt tro på at Arbeidsretten er rett sted for behandling av kollektive tariffavtalespørsmål, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst.

Dom fra Arbeidsretten