Hva skjedde i 1980 da «Kielland»-plattformen kantret og 123 mann mistet livet? Endelig, etter 40 års kamp, har overlevende, etterlatte, forskere og fagforeninger vunnet fram – i det minste ett steg fram. For Riksrevisjonen skulle gå gjennom katastrofen på nytt, etter et enstemmig vedtak i Stortinget i juni 2019. Men 9. mars 2021, kom denne rapporten med en knusende konklusjon: «Vi har ikke funnet grunnlag for å gjennomføre en ny gransking.»

– Vi har ikke funnet grunnlag for en ny gransking, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding. Jeg forstår at dette er vanskelig for overlevende og etterlatte. At de ønsker klare svar har jeg dyp respekt for. Men det vil være svært krevende å gjennomføre en ny gransking, og det er lite sannsynlig at det vil få frem sikker og vesentlig ny informasjon, sier Foss.

– Dette betyr at de overlevende og pårørende fortsatt ikke får ærlige svar på hvordan denne forferdelige ulykken kunne skje, sier Hilde-Marit Rysst. Alt hemmeligholdt rundt denne ulykken er ikke positivt. Norge er ikke så åpent og gjennomsiktig som vi velger å tro, sier Rysst. Riksrevisjonen beskriver flere eksempler på at vesentlige elementer ikke er gransket eller avklart i granskningen i 1981, og det er bra. Det gjør SAFE enda mer forundret over den bastante konklusjonen.

Overrasket over hvor mye kritikk som ligger i rapporten og skuffet over konklusjonen

Kielland-nettverket stod samlet på Hotel Bristol i Oslo og ventet i spenning på Riksrevisjonens rapport. Klokken 11 på formiddagen fikk de endelig lese sidene som ville gi mer svar om den verste ulykken i norsk industri. Marie Smith-Solbakken, Kielland-forsker, var overrasket at rapporten var så kritisk. Odd Kristian Reme (Kian), som mistet sin bror i ulykken, sier at rapporten kom som et slag i ansiktet, og overlevende Anders Helliksen syns at det er merkelig de ikke kan komme med en annen konklusjon.

– Når vi åpnet rapporten og leste konklusjonen, gikk det litt kaldt ned over oss. Jeg satt igjen med et inntrykk at kommisjonen har vært enig med oss, men så ble konklusjonen noe helt annet enn det som ble gjort redde for i rapporten. Riksrevisjonen sin rapport viser sterk kritikk til granskingen, sier Helliksen.

– Kommisjonen gikk ikke videre med eksplosjonsteorien, forhalingsteorien eller andre uheldige operasjonelle forhold. Det er viktig og riktig å plassere ansvar for Norges største arbeidsulykke, sier Smith-Solbakken. Denne rapporten gir et godt fundament til videre arbeid. Riksrevisjonen mener også at det er sterkt kritikkverdig at ikke ansvaret til operatør Phillips og riggselskap Stavanger Drilling ble kartlagt.

– For meg var det svært overraskende og kom som et slag i ansiktet at de anbefaler å ikke gjennomføre en ny gransking av ulykken, sier Kian Reme. Det er en lang rekke punkter i rapporten som anerkjenner problemstillingene som vi har jobbet med i mange år. Konklusjonen er ikke i samsvar med kritikken. Den eneste naturlige konklusjonen av denne kritikken som Riksrevisjonen legger fram, er at det må gjennomføres en ny avsluttende helhetlig gransking.

SAFE vil fortsette å støtte Kielland nettverket, og deres arbeid med å få en ny granskning av Kielland ulykken

Hva betyr denne rapporten for overlevende, etterlatte og for oss andre i oljebransjen? Var denne konklusjonen i takt med rapporten? Får vi noen gang svaret på hva egentlig skjedde i 1980?

– SAFE er kjent med at denne ulykken har, og ikke minst har hatt, mange hemmeligstemplede dokumenter, sier en preget Rysst. Det ble tatt avgjørelser, som allerede den gang ulykken skjedde, ble oppfattet som unaturlige, som hastverk. Det at Riksrevisjonen nå opprettholder full tillitt til den opprinnelige granskningen, på tross av de kritiske funnene de selv anerkjenner, gir igjen grunnlag for mistro om åpenhet og «den fulle og hele sannhet» som alle er enige om, og som Norge forventer.