Koronapandemien har herjet og stengt ned land etter land, og til slutt ble hele verden preget av nye rutiner, massetesting og karantenekrav. En gruppe mennesker som ble kanskje hardest rammet av pandemien, med både strenge innreiseregler og karantenekrav, er utenlandske oljearbeidere.
Koronapandemien har herjet og stengt ned land etter land, og til slutt ble hele verden preget av nye rutiner, massetesting og karantenekrav. En gruppe mennesker som ble kanskje hardest rammet av pandemien, med både strenge innreiseregler og karantenekrav, er utenlandske oljearbeidere.
Marius Mastad, nestleder i SAFE klubben Equinor sokkel, har hatt sin del av fortvilte medlemmer som ba, og fortsatt ber om hjelp. Her er en av mange e-poster han får om karantenetiden.
Mannen som har skrevet dette brevet ønsker å være anonym.
Tillitsvalgte er fortvilet over situasjonen
Mastad er fortvilet, for klubben i SAFE i Equinor har det vært forferdelig å høre hvordan medlemmer med bosted i utlandet har hatt det gjennom denne pandemien. I tillegg til alle belastningene samtlige på sokkelen har hatt for å holde produksjonen i gang.
– De har måttet ofre fritid og samvær med familie for å opprettholde sin arbeidsplikt overfor Equinor, sier han. Det er ikke få forslag vi har spilt inn til bedriften med den hensikt å lette byrden våre medlemmer har måttet bære gjennom hele denne perioden.
Det har vist seg å være nesten umulig å finne løsninger som bedriften har akseptert. Equinor har vist liten vilje for reelle tiltak, enten i form av kompensasjon eller lettelser, som hadde gjort situasjonen levelig for våre medlemmer bosatt i utlandet.
– Nå er vi kommet til det punktet at vi, gjennom vaksinering og europeisk vaksinesertifikat, ser at flere vil kunne slippe innreisekarantene kanskje allerede i løpet av juli måned. Det vil selvsagt avhjelpe bare de som er fullvaksinert eller som treffer de andre kriteriene for å slippe karanteneopphold. Vi har fremdeles mange medlemmer som ikke er der ennå, som må fortsette slik de har gjort siden mars 2020, sier Mastad. Vi sitter igjen med en dårlig erfaring, som tilsier at det må gjøres en grundig evaluering av arbeidsgivers ansvar overfor de ansatte for fremtiden. Vi kan ikke godta at situasjonen våre medlemmer har vært i frem til nå, får lov til å gjenta seg.
Medlemmene våre straffes for å bo i utlandet
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst mener det er tragisk at arbeidsgiver ikke har vært mer villig til å bedre tilrettelegge for denne arbeidsgruppen eller ta inn over seg hvilke konsekvenser pålagt karantene har hatt på den enkelte.
– Vi har nå levd med pandemien i over halvannet år. Det er vanskelig for oss som ikke har blitt satt i karantene å forstå hvor tøft det egentlig er, sier Rysst. Det sammenlignes, ikke overraskende, med å bli satt i fengsel. Fengsel er en metode for straff, da har den det gjelder blitt dømt for et kriminelt forhold. Det våre medlemmer nå opplever er en handling som oppleves som straff. En straff for å bo i et annet land enn Norge! At bedriftene da ikke går med på å legge til rette, sørge for at karantenen kan gjennomføres så smertefritt som mulig, det fremstår uforståelig for SAFE, og er sterkt kritikkverdig.
Mye å lære fra pandemiåret
SAFE har ved flere anledninger, i forskjellige partsarenaer, belyst denne problematikken. Utfordringen er at ingen vil ta ansvar. SAFE mener norsk arbeidsliv skulle vist seg bedre enn det har gjort i denne pandemien. Forskermiljøet har en gullgruve å forske i nå, i form av psykiske virkninger den gjentatte karantene gjennomføringen har gitt.