SAFE i Equinor jobber mye for å forbedre arbeidstakermedvirkningen i Norges største bedrift. De seks SAFE-klubbene i selskapet, både på land og hav, har sammen skrevet dette leserbrevet og levert det til ledelsen og media, med full støtte fra SAFE sentralt. Petroleumstilsynet (Ptil) har også avdekket forbedringsbehov i bedriften, både på kompetanse og bemanning.

Den 6. juli 1988 havarerte oljeplattformen Piper Alpha, og 167 mennesker døde. I mange år etterpå har hoderystende norske oljearbeidere fortalt hverandre historien om hvordan plattformsjefen på naboplattformen vegret seg for å ta aksjon før han hadde fått aksept fra ledelsen i land. Han kunne ha redusert konsekvensene av brannen på Piper Alpha om han hadde stengt av tilførselen av gass.

I Norge har vi hatt en tradisjon for flate organisasjoner og lokal ledelse. For noen år siden var dette eksempelet over helt utenkelig her hjemme. Den gang var det plattformsjefen som var den ubestridte myndigheten oljearbeiderne hadde å forholde seg til. Men samtidig var de aller fleste plattformsjefer fornuftige mennesker, som det gikk an å snakke fornuft med. Spesielt om man hadde gode argumenter og tok ting opp på en saklig måte. Den gang ville ingen drømt om å bruke penger kun for å tilfredsstille de interne måltavlene. Man hadde bunnlinjefokus, og tenkte kost nytte.

Mange opplever at dette er en svunnen tid. Reell lokal arbeidstakermedvirkning er klare krav i både lov og forskrift, men virker i dag ofte som teoretiske krav, og ikke noe som etterleves i praksis. Alle samarbeidsarenaer er på plass, og tilsynelatende er også arbeidstakermedvirkningen på plass. Men faktum er at mange av disse arenaene hovedsakelig benyttes av sentral ledelse til å informere sine ansatte. Å påvirke en beslutning lokalt, som er vedtatt sentralt, er nesten umulig- og informasjonsflyten går stort sett en vei.

Samtidig opplever mange at det heller ikke settes av tilstrekkelig tid til de ulike rollene. Mange verneombud opplever nok at de utøver sitt verv «på unødvendig tid». De er først og fremst fagarbeidere, og dernest verneombud. Om det blir tid og anledning til det. Før var det litt rift om å bli verneombud, fordi det var en meningsfull oppgave og man hadde innflytelse. I dag er det stadig vanskeligere å få folk til å påta seg slike roller.

Slik vi ser det, har kulturen endret seg de siste årene her hjemme. For en del år siden dro Statoil ut i verden. Ambisjonen var at vi kunne lære verden om «våre verdier, og vår kultur». Dessverre ser det ut som om resultatet av «ferden» er at vi istedenfor har importert utenlandsk ovenfra og ned ledelse hit.

Dette mener SAFE sentralt:

SAFE støtter fullt ut initiativet fra alle SAFE-klubbene i Equinor.

– Når så mange klubber, til lands og til havs, i likhet med Ptil, ser mangler ved bemanning og kompetanse, og utøvelse av tre partssamarbeidet i praksis, da bør alarmklokkene ikke bare kime hos ledelsen i Equinor, men faktisk gå over i nød modus, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst.

Hvordan merker de ansatte og tillitsvalgtapparatet lite reelle endringer fra ledelsen:

• utallige varslinger fra tillitsvalgte, både lokale og sentrale i Equinor
• ulykker og alvorlige hendelser i selskapet
• enormt forbruk av overtid i store deler av bedriften
• mer nedetid på anleggene

Ledelsen fortsetter med sine “vellykkede” innsparingsprosjekter, mener Rysst. De erstatter ikke personell som slutter eller flytter på seg (i praksis nedbemanning), det er fortsatt kutt i kurs- og kompetanseutvikling og det er få forslag fra de tillitsvalgte som etterleves.

– Når også Ptil utfordrer problemstillingene, bør faktisk ledelsen “stå i rett”, lytte og utføre, sier Rysst. Equinor velger ofte å imøtegå Ptil sine funn. Velger ikke ledelsen i Equinor å endre kurs, er det på høy tid at myndighetene ved departementet kaller de inn på teppet. Norge som nasjon kan ikke være bekjent av at landets flaggskip, Equinor, ikke etterlever norsk arbeidsliv sine omforente metoder – den norske modellen, avtaleverket og arbeidsmiljøloven.

SAFE sentralt ser at problemstillingene ikke nødvendigvis er kun forbeholdt Equinor. Når det gjelder etterlevelse av Hovedavtalen og den norske modellen, er det en kjent sak fra mange bedrifter at det ikke er god nok medbestemmelse, involvering og partsamarbeid. På generelt nivå kan en si at norske bedriftsledere hadde hatt stort utbytte av å gjennomføre SAFE sine tillitsvalgtskurs, til fordel for det de lærer under sin lederutdanning.