Julehilsen fra 1. januar 2006 til oljearbeiderne:
«Et deg mett og betal din skatt med glede».

SAFE har fått en rekke henvendelser vedrørende matskatten. Mange tror nå at de ikke  skal fordelsbeskattes for maten fra 1. januar, det er feil.  Vi mener det er påkrevd med en oppklaring, samtidig som medlemmene og andre bør få innsikt i hva som skjedde i forbindelse med den varslede politiske streiken mot matskatten. Faktum er at matskatten ble vedtatt på Stortinget 24. november, altså en uke etter den «suksessrike politiske streiken» ble satt i scene av Nopef. Det betyr at alle oljearbeidere må betale en fordelsskatt på 60 kroner pr. døgn for maten de blir servert. Skatteinnkrevingen gjelder altså fra 1. januar 2006. 

Ingen garanti for at matskatten fjernes
Nopef  avblåste streiken fordi finanskomiteen hadde kommet med en merknad til regjeringen som sa at de vurderte å fjerne skatten ved første revisjon av statsbudsjettet.  Merknaden  inneholder ingen forpliktelse og er i utgangspunktet kun en ytring uten verdi. Det betyr at matskatten kan bli fjernet til neste sommer, men at vi uansett må betale matskatt i et halvt år. Vi har nå en flertallsregjering bestående av AP, SV og Sp som kan bestemme alt på Stortinget, uavhengig av hva de andre partier måtte mene. De samme partier hadde før valget gitt løfter om ikke å innføre denne skatten. De kunne ha fjernet den om de virkelig ønsket det, slik det ble gjort for pendlerne, men de valgte å gjøre det motsatte. Det kan også nevnes at Stoltenberg også var tilstede på YS-konferansen 8. november hvor han ble konfrontert med problemstillingen. Vi har allerede fått erfaring med viljen til å fjerne matskatten og vi har sett verdien av komiteens merknad. Er det noen grunn til å tro at det blir annerledes til sommeren? Finanskomiteens AP-representant, Hill-Marta Solberg, var budbringeren av det glade budskap til oljearbeiderne som førte til at streiken ble avblåst. Likevel ble skatten ikke fjernet uka etter. Det er dette faktum som også har hisset opp stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal. Han har skrevet innlegg i avisene i Rogaland, og han er meget forundret over oljearbeidernes passivitet. SAFE forstår ham meget godt.
 
Et politisk spill om skatten
SAFE har villet vente med å avsløre spillet rundt matskatten. Vi har tidligere påpekt slike sannheter og blitt arrestert for skittkasting. SAFE kan gjerne berømme Nopef for et godt stykke arbeid og en underskriftskampanje hvor de gjorde en kjempejobb. De var imidlertid ikke alene om å mobilisere mot skatten, alle berørte organisasjoner gjorde et godt stykke arbeid, inkludert sjømannsorganisasjonene. SAFE og Lederne samarbeidet om matskattaksjonen på vår måte. Den felles innstasen fra alle de berørte organisasjonene førte til at Bondevik-regjeringen fjernet matskatten. Nå er skatten på plass igjen, og en eventuell fjerning vil ikke skje før ved neste revisjon, altså til sommeren.
SAFE tror AP/LO har iverksatt et skuespill for at både AP og Nopef skulle kunne innkassere en lettkjøpt politisk seier. Matskatten var innført våren 2004, SAFE fremmet derfor et tariffkrav om at oljearbeiderne skulle ha kompensasjon for en eventuell fordelsbeskatning. Vi trodde det også ville være et naturlig krav fra Nopef, men det var det ikke, ei heller ville de samarbeide om dette. Hva årsaken er, kan en spekulere i, men en nærliggende tanke er at saken skulle kjøres ut i et politisk spill mot den borgelige regjeringen for å fremme AP som det eneste rette alternativ ved neste valg. Derfor ser vi nå at Stoltenberg takker LO for deres avgjørende bidrag for valgseieren.
 
Negativ til samarbeid
SAFE sitt forbundsstyre vedtok 10. november å gjennomføre en politisk aksjon i samarbeid med andre organisasjoner. Også Nopef skulle etter hva vi forstår samordne aksjonsdagen med andre organisasjoner.  Vi etterlyste en samordning, men hørte ingen ting fra Nopef. Vi kontaktet derfor Lederne og ble enige om å samarbeide om en aksjon i samme tidsrom som Nopef.  Først mandag ble vi ringt opp av Nopef som spurte om vi også ville aksjonere til samme tid. Vi gjorde da en avtale om felles aksjonering 17. november fra kl. 17.00 – 21.00.  
 
Forvirring og rot
Selv om kampen mot matskatten hadde scoret på et utvidet og sterkt samarbeid, var det dessverre umulig å få til. Vi klarte kun å finne et felles tidspunkt for aksjonen. Likevel opplevde vi at vi i Nopefs informasjon ikke lenger hadde noen aksjon, vi var i stedet blitt en del av deres.
 
Aksjonsvarsel ble ikke sendt
Dagen før aksjonen ble vi overrasket over at Nopef i realiteten ikke hadde sendt varsel om å iverksette en politisk aksjon i henhold til Hovedavtalen. De hadde i stedet sendt et varsel om at de planla å iverksette en politisk aksjon. Dette ble påpekt av arbeidsgiverne som deretter fikk et nytt varsel der medlemmene ble oppfordret til å delta i en aksjon med en varighet på inntil to timer på dag- og nattskift. Det var nå opp til den enkelte avdeling å avgjøre om de i det hele tatt ville iverksette en aksjon. Dette kom også klart frem da vi ble informert om at Nopef plutselig skulle iverksette aksjoner på helt andre tidspunkt enn det vi var blitt enige om. Dette gjaldt blant annet Conoco/Phillips og BP/AMOCO. De skulle starte tidligere på dagen og legge tidspunktet sammen med lunsjen for å minimalisere virkningen. Total varighet var satt til to timer. I tillegg ble det avtalt med arbeidsgiver at på Ekofisk ble aksjonerende kun trukket i lønn for en time, de øvrige fikk ingen trekk. 
 
Neste akt
De lokale Nopef-klubbene overtok regien fullstendig. Propagandaapparatet var på plass med løpesedler og med NRK og TV-2 på slep, før de egentlige aksjonene skulle begynne. Deretter var det bare å vente på utfallet fra møtet i finanskomiteen frem til aksjonsstart, som altså var fastsatt til kl. 17.00.
Neste akt startet da komiteens AP-representant, Hill-Marta Solberg,  ringte Nopef som avtalt og fortalte om merknaden rett før kl.17.00. ”Seieren” var et faktum, aksjonen ble avblåst, og  nye ”Seier til Nopef-løpesedler” var straks i omløp på sokkelen.
Vi andre og våre lokale tillitsvalgte som hadde samarbeidet tett med Nopef-klubbene, forsto ingenting. SAFE forsøkte å kontakte finanskomiteen for å få vite hva som hadde skjedd. Vi ble avvist med at opplysninger om komiteens innstilling ikke ville bli offentliggjort før førstkommende lørdag. Vi fikk opplyst at komiteens medlemmer kun hadde lov til å fortelle om deres egne standpunkter.
Demokratiets spilleregler gjelder ikke for alle! Var det noen som snakket om politisk uavhengighet? Etter en masse telefoner fra havet, innså vi raskt at så lenge Nopef hadde avblåst aksjonen, hadde heller ikke vi noe valg. Aksjonen var fullstendig i oppløsning i seiersrusen.
 
Hva nå?
Det store spørsmål nå er om regjeringen vil fjerne matskatten til neste sommer?
I påvente av det, vil oljearbeiderne innta sine måltider med 60 kroners skattepålegg om dagen.  SAFE vil selvfølgelig arbeide politisk for at skatten fjernes. Vi vil garantert samarbeide med andre om saken. Den neste politiske streiken om matskatten bør imidlertid Nopef ta alene, da de allerede har varslet en aksjon som å sprenge en atombombe. Vi venter i spenning.
Til sommeren vil vi nok oppleve neste akt av skuespillet «Matskatten, Nopef tar saken og vi går fra seier til seier», iscenesatt av AP/LO-familien. 
 
Makt, ikke sak
Saken viser med all tydelighet at oljearbeiderne igjen har bli utsatt for en manipulerende informasjon fra Nopef.  I realiteten er de ikke opptatt av oljearbeidernes problemstillinger, det er den politiske makten gjennom sine medlemmer som er viktig, ikke selve saken. Derfor gjør også arbeidsg
iverne det som er mulig for at LO-familien skal kunne få denne makten,  fordi det er den mest behagelige situasjonen for dem. Vi så dette spillet tydeligst i fjor høst da daværende OFS streiket i fire måneder mot redernes utflaggingsstrategier, og Nopef valgte å angripe oss sammen med arbeidsgiverne. Nå snakker de altså om å sprenge en atombombe i forbindelse med en politisk streik på noen timer, bare for å sette dette i et større politisk perspektiv.  Gjennom flere år har vi forsøkt å synliggjøre dette for oljearbeiderne. Dette er ikke skittkasting, men fakta. Vi skulle svært gjerne ha samarbeidet med Nopef om de tunge politiske sakene, fordi et godt resultat, er mest sannsynlige når vi står sammen.
Det er ikke oss det står på.