Sørg for at dine nærmeste har et økonomisk sikkerhetsnett hvis det verste skulle skje. Hvis en husholdning som er basert på to inntekter må klare seg på én, er det dramatisk, konstaterer økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim til Gjensidige.
Sørg for at dine nærmeste har et økonomisk sikkerhetsnett hvis det verste skulle skje. Hvis en husholdning som er basert på to inntekter må klare seg på én, er det dramatisk, konstaterer økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim til Gjensidige.
– Et dødsfall er naturligvis først og fremst en enorm følelsesmessig belastning for de etterlatte. Men det kan også gi økonomiske utfordringer, sier økonomieksperten. Han fortsetter:
– Legg sammen det dine etterlatte vil få fra jobben og staten hvis du dør. Vil det gi familien en ok økonomi? Har de formue å tære på? Vil det være akseptabelt å flytte til en billigere bolig? Hvis svaret er nei, bør du ha en livsforsikring. Den gir de etterlatte et stort skattefritt engangsbeløp hvis du dør.
Kvadsheim påpeker at forsikringen er spesielt viktig hvis du har gjeld og forsørger barn, har felles lån og utgifter med samboer/ektefelle eller er samboer/gift og har særkullsbarn som har rett på straksarv ved dødsfall.
– Så lenge du er singel, trenger du ikke livsforsikring. Men etter hvert som du etablerer deg med ektefelle eller samboer, kjøper bolig sammen og eventuelt får barn å forsørge, er det viktig å ha en økonomisk plan hvis det verste skulle skje, råder han.
Bør dekke ens andel av gjelden
Kvadsheim trekker frem følgende eksempel: I en familie tjener mor og far 600 000 kroner hver i året. Boliglånet på 5 millioner kroner utgjør fire ganger familiens inntekt. Det er ganske mye, men er godt innenfor bankens utlånskrav på maks fem ganger inntekt.
– Men hvis en av dem dør, utgjør gjelden åtte ganger inntekten til den som sitter igjen. I de fleste tilfeller vil det føre til at boligen må selges, sier Kvadsheim.
Han mener paret i eksempelet over bør skaffe seg en livsforsikring på omlag 1,5 til 2 millioner kroner hver. Utbetalingen kan være mindre hvis den som sitter igjen mottar etterlattepensjon eller andre ytelser. Samtidig kan det være gode grunner til å velge et høyt beløp.
– Den gjenlevende partneren ønsker kanskje å jobbe litt mindre for å få hverdagskabalen til å gå opp. Det kan også være et mål å opprettholde levestandarden man er vant til. Derfor gir noen forsikringsselskaper råd om å kjøpe forsikring tilsvarende halve gjelden pluss én årsinntekt, sier Kvadsheim.