Ankeutvalget i Høyesterett har besluttet at Norges Rederiforbunds anke av dommen i Gulating lagmannsrett, som slo fast at nattillegg skal inngå i pensjonsgrunnlaget, skal behandles i Høyesterett. – Det må vi bare ta til etterretning, sier 1. nestleder Roy Aleksandersen i SAFE – Jeg hadde jo håpet at NR ville akseptere den enstemmige dommen fra […]
Ankeutvalget i Høyesterett har besluttet at Norges Rederiforbunds anke av dommen i Gulating lagmannsrett, som slo fast at nattillegg skal inngå i pensjonsgrunnlaget, skal behandles i Høyesterett. – Det må vi bare ta til etterretning, sier 1. nestleder Roy Aleksandersen i SAFE
– Jeg hadde jo håpet at NR ville akseptere den enstemmige dommen fra lagmannsretten, men må bare konstatere at vår motpart valgte å prøve saken for Høyesterett. Nå tar vi til etterretning at Ankeutvalget tillater saken prøvd. Ikke desto mindre synes jeg det er beklagelig. Dette er en sak som allerede har pågått i svært lang tid og som betyr mye for mange av våre medlemmer, sier Aleksandersen.
-Arbeidstidsordningen deres framstår over tid som svært fast og nattillegget er et fast skifttillegg. Derfor mener vi at nattillegget skal være med i pensjonsgrunnlaget, sier advokat i Industri Energi, Alexander Lindboe.
SAFE og Industri Energi anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av 7.500 medlemmer i 18 bedrifter tilsluttet NR, men vant ikke fram da saken ble behandlet i Stavanger tingrett våren 2014. Forbundene mente tingrettsdommen var feil, og anket dommen til Gulating lagmannsrett.
SAFE/Industri Energi viste blant annet til at nattarbeid framgår som en fast del av den ansattes arbeidsplan, og at nattillegget derfor ikke kan regnes som et varierende eller midlertidig tillegg, slik motparten hevdet.
I lagmannsrettens enstemmige dom som falt i sommer heter det blant annet:
”I nærværende tilfelle tilfredsstiller nattilleggene de krav som med rimelighet kan stilles til faste tillegg. De fremkommer således som en nødvendig følge av en arbeidstidsordning som er basert på at den enkelte skal arbeide nattskift halvparten av tiden og bare helt unntaksvis kan be seg fritatt for dette. Det er derfor tale om et tillegg som ikke kan unntas fra beregningsgrunnlaget i medhold av det avtaleverket de er forankret i, tolket i lys av de lovregler som det nevnte avtaleverk etter sine forutsetninger er ment å være i samsvar med.”
Det er ennå ikke avklart når saken kommer til behandling i Høyesterett.