NAV ser nå til utlandet for å finne arbeidskraft, SAFE syns ikke dette er en god løsning.
NAV ser nå til utlandet for å finne arbeidskraft, SAFE syns ikke dette er en god løsning.
Vi får signaler om at arbeidsmarkedet strammer seg til, sa Roy Erling Furre, organisasjonssekretær HMS i SAFE til NRK Rogaland i morgensendingen torsdag.
– Samtidig ser vi og at bedriftene fortsetter nedbemanningen og innfører nye driftsformer. Når nye folk nå kommer inn igjen i industrien, er det en overvekt av innleide. Mange får rett og slett ikke tilbud om faste stillinger.
SAFE har mistet mange medlemmer i denne situasjonen, og det er ikke mange av forbundets tidligere medlemmer som vil tilbake igjen.
– De som nå kommer inn i midlertidige stillinger, organiserer seg ikke. Mangel på fagorganisering er med på å bryte opp de strukturene vi har jobbet for gjennom mange år. Uten et fagforbund i ryggen, vil disse ikke få den hjelpen de har behov for, om noe skjer i arbeidsforholdet deres. Det blir et utrygt arbeidsmiljø, og det bekymrer oss.
Vi trenger de faste stillingene for å bygge opp gode team på arbeidsplassene, det klarer en ikke om folk går inn og ut av arbeidsplassene på grunn av midlertidige arbeidsforhold, sier Furre.
– Disse teamene med gode fagfolk er en viktig del av sikkerheten på arbeidsplassene i oljenæringen, og vi ser at både arbeidsgiver og myndigheter mangler forståelse for sikkerhetstenkningen som utvikles i gode team.
Med midlertidighet og utenlandsk arbeidskraft følger også språkbarrier.
Selv om folk er flinke faglig sett, er manglende språkkunnskaper ikke bra i en krisesituasjon. Vi syns derfor ikke det er noen god løsning å gå til utlandet etter arbeidskraft, slår Roy Erling Furre fast.
Markedet ordner opp?
Til NRK Rogaland sier seniorrådgiver i NAV, Truls Nordahl, at markedet sannsynligvis vil løse utfordringene selv.
– Av de stillingene som er ute i markedet nå, er det både faste og midlertidige stillinger, men jeg er enig i hovedbildet som Roy Erling Furre tegner, det er for mange midlertidige. Vårt mål er også å få flest mulig inn i fast jobb, men vi tror at markedet delvis vil løse dette selv, fordi konkurransen om arbeidskraft vil øke. Da må arbeidsgiver tilby fast ansettelse. Dette forutsetter selvsagt at de gode tidene fortsetter.
Fast jobb i annen industri eller midlertidig i «oljå»
Det er ikke vanskelig å se at tidligere ansatte i oljeindustrien ikke velger å si opp en fast jobb for å komme tilbake til en utrygg tilværelse.
Har man fått fast ansettelse et annet sted, fått lån til hus og et forutsigbart liv, da går man ikke tilbake til en usikker og midlertidig jobb hvor banken sier nei til boliglån, man vet ikke om man får lønn, ferie eller forutsigbar arbeidstid.
– Vi har flere skrekkeksempler på familier som har flyttet fra hjemstedet sitt for å få jobb i oljeindustrien. De kjøpte seg hus i Stavangerdistriktet, barn og voksne etablerte seg i skole, barnehage, nabolag, de fikk venner og kontaktnett, så kom nedturen. Hus ble solgt med store tap, familiene må flytte til andre steder av landet. Da er spørsmålet: hvem tør å prøve dette en gang til når man ikke vet om man får nødvendig trygghet i arbeidsforholdet? Svaret gir seg vel selv.
Gjentar historien seg?
Et av spørsmålene det er naturlig å stille, enten en er en framtidig arbeidstaker, arbeidsgiver eller NAV, er om historien gjentar seg.
Risikoen for denne typen svingninger er absolutt tilstede, sier Nordahl, og viser til et tidligere unaturlig høyt nivå på kostnader og aktivitet i bransjen.
– Jeg tror ikke vi får noen gjentakelse av denne historien. Forhåpentligvis har bransjen lært av historien, sier Nordahl til NRK Rogaland.
Industrien framstår ikke som attraktiv
Arbeidstakerne som har kjent dette på kroppen, opplever det som risikabelt å komme tilbake til oljebransjen, påpeker Furre. Det samme gjelder potensielle nye oljearbeidstakere.
– Vi ser at antall søknader til petroleumsfag stuper. Tilliten til næringen er sterkt svekket. I denne situasjonen fortsetter arbeidsgiverne å angripe avtaleverket, kutte i lønn og arbeidstidsordninger. Dette er ikke egnet til å lokke tidligere ansatte tilbake til jobb. Det er heller ikke egnet til å motivere ungdom til å søke jobb i oljebransjen. Også klimaproblematikken er med på å gjøre industrien mindre attraktiv. Det kommer sterke signaler fra blant annet politikerne om klimatrusselen som oljenæringen får ansvar for. At dette er en levedyktig næring, at verden trenger energi og vi trenger arbeidsplasser, er ikke gangbar argumentasjon i disse miljøene i dag, det vet også ungdommene, fastslår Roy Erling Furre.
Kombinasjonen av de siste års erfaringer og lite hyggelige historie, sammen med uforutsigbare arbeidsforhold, er neppe egnet til å få folk til å forlate faste jobber for å «søke lykken» nok en gang i et arbeidsområde som mangler trygghet.
Artikkel i Rogalands Avis
Onsdag 8. august hadde Rogalands en lang og beskrivende artikkel om mangelen på arbeidskraft i oljenæringen. Det økende antall midlertidige stillinger ble kommentert av flere, blant annet Truls Nordahl fra NAV.
«Ifølge Nav er flesteparten av de nye oljejobbene ikke faste stillinger.
– De fleste har en midlertidig stilling. Selskapene er fortsatt i en omstilling. De tjener ikke nok penger til at de tør å ansatte faste, selv om de ønsker det, sier Nordahl.
– Vi hører også fra bedriftene at noen er redde for at omstillingen, og kostnadskuttene skal bremse opp når man konkurrerer om nye folk, legger Nordahl til.»
Også spesialrådgiver i Norsk olje og gass, Maiken Ree, uttaler seg i artikkelen: «I mars gjennomførte Norsk olje og gass en spørreundersøkelse blant de ti største medlemsbedriftene, målt i antall ansatte. Den viser at bedriftene har behov for totalt 850 medarbeidere i 2018, pluss 160 lærlinger.
Over 40.000 jobber forsvant under oljekrisen. Ree sier at det er ingen automatikk i at alle jobbene kommer tilbake.
– Bransjen er fortsatt veldig opptatt av digitalisering, å jobbe smartere, kutte kostnader og jobbe mer effektivt, sier Ree, som mener fordelen med kamp om ansatte er bransjens omdømme og rekrutteringsgrunnlag, sier hun.»