Reallønnsvekst er kravet i årets hovedoppgjør

Reallønnsvekst er kravet i årets hovedoppgjør

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud Foto: Thomas Brun /NTB Kommunikasjon

– Industrien gjør det svært godt nå. Derfor krever vi at våre medlemmer får sin del av verdiskapingen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Tekst: Liv Hilde Hansen (YS) og Rebecca Bjerga

Tirsdag 27. februar holdt YS sin inntektspolitiske konferanse.  

– La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst. I år skal de ansatte ta ut sin del av verdiskapingen, sier Skjæggerud.

Det er gode tider for bedriftseierne. Utbetalingene av utbytte steg med over femti prosent fra 2022 til 2023, viser nye tall. Det er et tegn på at det er fortjeneste i bedriftene som også må komme de ansatte til gode, understreker YS-lederen.

Ansatte i operatør- og leverandørindustrien skal ha et godt oppgjør i 2024

Forbundsleder Raymond Midtgård kan også vise til sterke økonomiske resultater i olje- og energibransjen.

Raymond Midtgård Foto: Thomas Brun /NTB Kommunikasjon
Raymond Midtgård Foto: Thomas Brun /NTB Kommunikasjon

– SAFE ser for vår bransje at de store aktørene er delaktig i dette. 144 milliarder til aksjeeierne i Equinor er annonsert i E24, det samme i AkerBP og Vår Energi. De ansatte i operatør- og leverandørindustrien skal ha et godt oppgjør i 2024, sier Midtgård. 

Det er ventet at også YS vedtar at årets oppgjør skal foregå forbundsvist og ikke samordnet. Det vil si at det er de enkelte YS-forbundene og ikke YS sentralt som skal forhandle med arbeidsgiversiden.

Stor forskjell fra bransje til bransje i privatsektor

Statssekretær Erlend Trygve Grimstad (Sp) hadde et innlegg om de økonomiske utsiktene på konferansen.

Statssekretær Erlend Trygve Grimstad Foto: Thomas Brun /NTB Kommunikasjon

– Målet er å klare å få kontroll over prisveksten, sier Grimstad.

Statsekretæren vil ikke spekulere om det blir mange streik dette året.

– Vi vet at de ansvarlige partene tar ansvar, ikke bare for seg selv, men for helheten, det er en enorm styrke for Norge. Det er opp til partene å forhandle, ikke opp til oss, sier han.

Folk flest fikk reallønnsnedgang i fjor

I fjor var prisveksten på 5,5 prosent, mens lønnsveksten kun var på 5,3 prosent. Det betyr at folk flest fikk en reallønnsnedgang.

Merete Onshus, sjeføkonom i YS Foto: Thomas Brun /NTB Kommunikasjon

Mange sliter etter et tøft 2023. Samtidig går norsk industri bra. Lønnskostnadene i industrien har falt betydelig, i følge Teknisk beregningsutvalg. Når bedriftene tjener penger og de ansatte ikke får sin del, går pengene gjerne direkte til eierne.

– De private husholdningene skrudde ned forbruket i fjor. Ser vi bort fra pandemien, har ikke det skjedd på tretti år. Og vi har fått den kraftigste bråstoppen i boligbyggingen siden boligkrisen på begynnelsen av 90-tallet, påpeker YS-lederen.

I år skal det forhandles om mer enn bare kroner og øre

I det kommende hovedoppgjøret skal partene ikke bare forhandle om kroner og øre, men også om selve innholdet i tariffavtalene.

Les mer om følgende emner: