Resolusjoner: SAFE krever en aktiv industripolitikk

Resolusjoner: SAFE krever en aktiv industripolitikk

SAFE-kongressen vedtok flere resolusjoner der forbundet krever en mer aktiv politisk styring av oljeindustrien. Blant annet krever SAFE at staten bruker sin eiermakt i Statoil til å sikre utvikling av norsk sokkel.   Få Statoil tilbake på rett spor «Avbrutt av en midlertidig, forholdsvis kortvarig, tilbakegang etter finanskrisen høsten 2008 har oljenæringen vært i kontinuerlig […]

SAFE-kongressen vedtok flere resolusjoner der forbundet krever en mer aktiv politisk styring av oljeindustrien. Blant annet krever SAFE at staten bruker sin eiermakt i Statoil til å sikre utvikling av norsk sokkel.

 

Få Statoil tilbake på rett spor

«Avbrutt av en midlertidig, forholdsvis kortvarig, tilbakegang etter finanskrisen høsten 2008 har oljenæringen vært i kontinuerlig vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Dette har i 2014 blitt avløst av Statoils kraftige nedbremsing gjennom det såkalte STEP-programmet .

Siden Statoil er så dominerende på norsk sokkel har innsparingene i selskapet hatt store ringvirkninger blant selskapets underleverandører innenfor boring, brønn, vedlikehold og forpleining. Denne utviklingen er blitt ytterligere forsterket av fallet i oljeprisen som har sammenfalt i tid med virkningene av STEP-programmet.

Statoil er lokomotivet i norsk industripolitikk, og når Statoil trapper så drastisk ned i Norge og i så raskt tempo som de nå gjør, blir ringvirkningene enorme, også for fastlandsindustrien som er knyttet opp mot oljebransjen.

SAFE har alltid vært tilhenger av forutsigbarhet i næringen med fokus på et jevnt aktivitetsnivå. Historisk har imidlertid næringen vært kjennetegnet av store svingninger, der bransjen enten har tråkket på gasspedalen eller bremsepedalen. Nok en gang er det en slik veksling vi opplever – med omfattende oppsigelser i bransjen som resultat. Bare de siste månedene har anslagsvis 7.000 personer blitt sagt opp i bransjen. Hvilke ringvirkninger det har på sysselsettingen ellers er vanskelig å fastslå, men det er åpenbart at dagens situasjon også påvirker sysselsettingen i mange bransjer der oljeindustrien utgjør en viktig del av bedriftenes markeder.

SAFE er bekymret for kompetansen som forsvinner i nedbemanninger ikke kommer tilbake, og for at mangelen på forutsigbarhet vil svekke rekrutteringen til bransjen. Samtidig er det grunn til å frykte at sparekniven skjærer så dypt at vedlikehold som er sikkerhetskritisk ikke blir gjennomført. Det er store etterslep på vedlikehold på installasjonene. Dette etterslepet vil nødvendigvis måtte bli større når vi nå ser at hundrevis av arbeidsplasser innen ISO-bransjen allerede har forsvunnet.

Oljeselskaper har stanset eller utsatt flere lønnsomme prosjekter fordi avkastningen ikke er stor nok. Denne typen oppførsel er uakseptabel. Forsinkelser i prosjekter, særlig for å øke utvinningen fra felt i drift øker risikoen for at ressurser i bakken går tapt. Dette fratar Norge store inntekter og forkorter levetiden til felt.

Som hovedeier i Statoil må regjeringen utøve sin eiermakt slik at Statoil, i stedet for å bruke enorme beløp på ukonvensjonell olje-og gassutvinning i utlandet (oljesand/skiferolje/skifergass), konsentrerte seg om å utvikle norsk sokkel. Ikke minst er det viktig at utvinning av mindre funn som er avhengig av eksisterende plattformer eller annen infrastruktur på aldrende felt blir realisert mens det ennå er lønnsomhet i disse prosjektene.»

Politisk handling nå

«SAFE krever at landets politiske myndigheter kommer på banen med tiltak som kan demme opp for den eskalerende utviklingen av oppsigelser og permisjoner i denne næringen. Denne oppfordringen vil etterfølges av en omfattende politisk streik hvis det ikke kommer noen tiltak som kan få aktiviteten på sokkelen og de tilknyttede oljeserviceselskapene opp igjen.»

?

Aktiv industripolitikk

«Regjeringen og myndigheter må, sammen med Statoil, styre utviklingen i en langt mer forutsigbar og konstruktiv retning. SAFE frykter at ved en langvarig negativ utvikling i industrien vil mye av landets ressurser og kompetanse gå tapt. Det kan umulig være i Norges industripolitiske interesse.

?

Regjeringen må også gå i dialog med oljeselskapene om rammebetingelser som gjør at de betydelige olje-og gassressursene i Barentshavet som nå er påvist blir bygget ut og bidrar til økonomisk vekst i Nord-Norge. La Statoil forbli det industrilokomotivet det ble etablert for å være. Statoil må tilbake på rett spor».

?

Støyskader

«SAFE ser med bekymring på utviklingen i helikoptertransporten på norsk sokkel. Bruken av EC225-maskiner medfører forhøyet risiko for hørselsskader for de som opererer heliopterdekkene. De ergonomiske forholdene er betraktelig forverret i forhold til håndtering av bagasje og cargo.

SAFE krever et sterkere fokus på risikoreduksjon og mener at næringen og myndighetene retter fokus på støyreduksjon i valg av helikoptre og utvikling av teknologi.»

Skadevirkninger av EØS-avtalen

«Siden EUs øst-utvidelse har stadig større deler av norsk arbeidsliv blitt underminert. Det organiserte arbeidslivet presses av uorganiserte virksomheter. Bemanningsselskaper får innpass på stadig flere områder. Fast ansatte erstattes av bortsetting av arbeid, innleie og midlertidige ansettelser. På flere områder er fagbevegelsen ikke lenger er i stand til å håndheve de landsomfattende tariffavtalene.

Skattemyndigheter, politi og tilsynsmyndigheter advarer mot økende kriminalisering, men ressursene de disponerer er i mange tilfeller utilstrekkelige. Fagbevegelsens rolle er derfor avgjørende.

Flere EU-dommer, nye direktiv og forordninger og nytolkning av tidligere direktiv innskrenker imidlertid handlingsrommet for både fagbevegelse og nasjonale myndigheter. Utstasjoneringsdirektivet, som bestemmer rammene for allmenngjøring, er forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. Fagbevegelsen kan ikke godta at allmenngjøring av tariffavtaler reduseres til rene minimumskrav, slik flere EU-dommer peker mot. Vi kan aldri godta at det utvikler seg en egen og lavere standard for utstasjonerte arbeidere fra utlandet.

SAFE har deltatt i kampen mot sosial dumping både på klubb- og forbundsnivå. Blant annet deltok SAFE i den landsomfattende politiske streiken mot Vikarbyrådirektivet. SAFE ser med stor bekymring på EØS-avtalens konsekvenser. Den svekker både det organiserte arbeidslivet og muligheten til å ivareta særnorske HMS-krav i petroleumssektoren.

SAFE vil fortsette sitt engasjement for å opprettholde og styrke fagforeningenes innflytelse og de særnorske HMS kravene som har ledet til gode HMS resultat i norsk petroleumsnæring samt arbeide mot sosial dumping.»

?