SAFE har gjennomført sitt landsmøte 2025 i Stavanger og vedtatt disse ti resolusjonene:

1. Kompensasjonsordning for oljepionerene – modell 4 må legges til grunn! 

17. desember 2024 stemte et enstemmig Storting for en kompensasjonsordning for Oljepionerene. Se ellers: En historisk milepæl for Oljepionerene    

Dette er en viktig milepæl, men kampen er fremdeles ikke over. Vedtaket bygger på den regjeringsoppnevnte kommisjonens rapport: NOU 2022: 19. Der presenterer kommisjonen 5 ulike modeller, der alternativ 2 er den flertallet i kommisjonen stiller seg bak. Modell 2 ekskluderer mange eksponerte grupper fra å få kompensasjon. For eksempel vil ikke ISO-arbeidere få kompensasjon dersom modell 2 legges til grunn. Kommisjonens flertall er også delt på avgrensning, når det gjelder hva som skal regnes som pionertid. Noen ønsker 1985, og noen ønsker 1990 som begrensning.    

SAFE krever at modell 4 må legges til grunn. Kompensasjonsordningen må gjelde for alle grupper som jobbet offshore i pionertiden, og pionertiden må regnes minst frem til 1995. Da kom SAM- Forskriften «Forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten» og man etablerte i alle fall et forsvarlig regelverk.    

Nå er det viktig å sørge for at alle som mistet helsen sin får rettferdighet, og det er ingen tid å miste. Denne ordningen må tre i kraft umiddelbart. Tiden renner ut for de berørte! 

2. Oppfølging av § 5-3. Leges meldeplikt i arbeidsmiljøloven 

Vi erfarer at denne viktige paragrafen i AML ikke etterleves, og savner at dette følges opp av tilsynsmyndighetene. SAFE krever at dette følges opp av myndighetene! 

(1) Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at arbeidstaker lider av en yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.

(2) Dersom arbeidstaker gir sitt samtykke, skal arbeidsgiver underrettes om sykdommen.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om omfanget og gjennomføringen av meldeplikten, herunder at den skal omfatte nærmere angitte sykdommer som kan antas å skyldes arbeidets art eller forholdene på arbeidsplassen.

3. Støtte til Kielland-nettverkets arbeid, de trengs fortsatt 

Nylig ble det, med knapt flertall, vedtatt i Stortinget at de skadde og etterlatte etter katastrofen Alexander L. Kielland skulle få kompensasjon. Dette var på overtid!  

Ofrene etter Kielland-ulykken har i stor grad blitt overlatt til seg selv av det offentlige. Kielland nettverket har gjort en enorm innsats for både pårørende og overlevende, og samtidig for å få avdekket hendelsesforløpet. Dette har de gjort uten økonomisk støtte fra det offentlige. Man må få plass en ordning for å finansiere den daglige driften av Kielland nettverket, og for å få utført eksempelvis faglige analyser. Samtidig må man ikke glemme enkeltmenneskene.  

Kielland-nettverket trengs fortsatt, og må få nødvendig støtte til å følge opp enkeltpersoner og bidra til at skadde og etterlatte få den oppfølgingen og støtten de trenger! 

4. Nye grenseverdier benzen 

Grenseverdien for benzen har blitt redusert i nyere tid. Fra 1 ppm til 0,2 ppm (8 timers varighet TWA). Fra 1. april 2028 vil den bli ytterligere halvert, til 0,1 ppm. For 12 timers skift vil ny grenseverdi bli 0,06 ppm. Samtidig vet vi at det på mange arbeidsplasser ikke gjennomføres eksponeringskartlegginger/målinger eller det gjennomføres kartlegginger/målinger som er svært mangelfulle.  Utviklingen de siste 10 årene har gått feil vei, noe som også er dokumentert gjennom gjentagende tilsyn. Det er i dag store mangler med selskapenes oppfølging av kjemikalieeksponering. Det er også økt risiko knyttet til blant annet boring og benzenrisiko. Når en borer mer i formasjon så blir boreslammet forurenset med benzen. Denne risikoen er ikke håndtert. 

SAFE krever eksponeringskartlegging av alle arbeidsplasser nå, utført av fagekspertise! Både for å ivareta dagens krav, men også for å være klar for å imøtekomme de nye kravene, 1. april 2028.  

5. Virkemiddelbruk fra Havindustritilsynet 

Arbeidstilsynet, og andre tilsyn, bruker dagbøter og politianmelder bedrifter som bryter lov og forskrift.  Havindustritilsynet (Havtil) derimot har aldri politianmeldt et oljeselskap og er sparsomme med å gi bøter. Selv etter gjentatte alvorlige tilsynsobservasjoner, f.eks knyttet til manglende kartlegging og oppfølging av eksponering for benzen, tar ikke Havtil strengere virkemidler i bruk. SAFE krever en endring. Et sterkt tilsyn er viktigere enn noen gang.   

6. Krav om register over eksponerte arbeidstakere 

Når selskapene ikke har kunnskap om eksponering så har de heller ikke et grunnlag for å etablere ett eksponeringsregister, slik regelverket krever. For arbeidstakere som blir syke er dette en fortvilet situasjon. De har stått med bevisbyrden for å få sin sykdom godkjent som arbeidsrelatert. Dette er vanskelig når arbeidsgiver ikke har oversikt over eksponering og ikke har etablert et register som er iht regelverkskrav. SAFE krever endring nå.  

7. SAFE krever at funn i Safetec-studien tas på alvor! 

 I 2023 kom Safetec-rapporten som slo fast at økonomiske innstramminger og endringer i kontrakter i petroleumsbransjen, har ført til økt risiko for en storulykke og økt risiko for helseskade. I professor Jan Erik Vinnem sin bok «HMS-utviklingen på norsk sokkel: En debattbok» som kom ut i april 2024, står følgende: «HMS-utviklingen på norsk sokkel er bekymringsfull. Kan den snus, og i så fall hvordan? Med selskapenes risikoøkende rammebetingelser og myndighetene som ikke er på «på ballen», handler det uansett svaret på spørsmålet, om en særdeles utfordrende oppgave.» Etter at rapporten kom ut har det vært påfallende stille fra både Havtil og Offshore Norge om hvordan rapporten har blitt fulgt opp. SAFE krever at funn i rapporten tas på alvor og at det skjer en endring! 

8. MS-saken Statfjord- Fremdeles uløst! 

SAFEs Landsmøte krever at saken med de som ble skadet av turbinoljer på Statfjord («MS-saken Statfjord»), får sin sak gjenopptatt og at deres sykdom blir vurdert ut fra den nye kunnskapen, som er framskaffet gjennom forskningen innen Cabin Air Quality, (forskning på forgiftning fra turbinoljer med organofosfater i fly).  

De skadde må undersøkes som gruppe og vurderes som gruppe, eksponert for det på den tiden var ukjent kjemiske eksponering.  

«MS-saken på Statfjord» arbeidstakere ble feilaktig gitt diagnosen multippel sklerose (som ikke er yrkessykdom), eller ble uføre uten diagnose, mens helseskadene var forårsaket av de nevrotoksiske organofosfatene som i turbinoljen.

9. Motstand mot innføringen av HOFO 

HMS-avdelingen i SAFE har tidligere uttrykt sterk motstand mot innføringen av HOFO (Helicopter Operations for Offshore)-regelverket i norsk sektor. Vi mener at dette regelverket, som er utarbeidet på EU-nivå, ikke ivaretar de unike forholdene vi har i Norge. HOFO kan føre til en svekkelse av den strenge sikkerhetsstandarden som i dag gjelder for helikopteroperasjoner på norsk sokkel, og undergrave viktige nasjonale sikkerhetstiltak som er utviklet i tett samarbeid mellom arbeidstakere, operatører og myndigheter. 

Vi oppfordrer derfor landsmøtet å stille seg klart imot innføringen av HOFO, og jobbe for at den norske modellen, som er utviklet gjennom mange års erfaring, opprettholdes. Det er avgjørende at vi ikke risikerer at sikkerheten på sokkelen settes tilbake ved å innføre et regelverk som er tilpasset andre nasjoners forhold, og som kan føre til lavere sikkerhetsstandarder.  

10. Psykisk helse i bransjen vår 

Psykisk helse må vies større oppmerksomhet i HMS-arbeidet offshore og i energisektoren. Mange arbeidstakere opplever langvarig belastning, stress og isolasjon, uten at dette fanges godt nok opp i dagens systemer. Faktaboka til STAMI viser at vi er på toppen av arbeidsrelaterte psykiske lidelser i Norge. Vi ønsker derfor at psykisk helse må bli en fast og større del av arbeidsgivers fokus, internkontroll og arbeidsmiljøkartlegging.