Rettferdighet for oljepionerene

Rettferdighet for oljepionerene

Oljepionerene på Stortinget Foto: Idar Martin Herland

Tirsdag 17. desember var en gledens dag! Da vedtok et samlet Storting at en kompensasjonsordning for oljepionerene skal på plass. Det er på høy tid, mener SAFE!

Allerede for to år siden anbefalte den regjeringsoppnevnte kommisjonen, i sin NOU 2022:19, at en slik ordning måtte etableres. Det har allerede tatt alt for lang tid. Etter at kommisjonen gav sin anbefaling, har 37 oljepionerer dødd, 24 kun i år, 2 i løpet av siste uke.

Disse forholdene ble tatt opp av forbundsleder Raymond Midtgård, som utfordret statsminister Jonas Gahr Støre under årets YS konferanse. Debatten dreide seg om regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2025.

– Vårt innstendige håp er at dagens stortingsvedtak fører til at saken kommer inn i revidert statsbudsjett våren 2025, sier forbundssekretær i SAFE, Idar Martin Herland. 

Derfor er det nå gledelig at kommisjonens anbefaling nå tas til følge av et samlet Storting. Samtidig er viktig å minne om at dette nødvendigvis ikke vil yte rettferdighet for alle oljepionerene. Kommisjonen hadde fire ulike alternativer, med flertall for alternativ nummer to. Det ser ut som om mange av landets politiske partier ønsker å støtte dette alternativet. 

– For oss i SAFE er det viktig at ordningen inkluderer alle oljepionerer som har mistet helsen sin, sier Herland.

SAFE, ved Halvor Erikstein, yrkeshygieniker og organisasjonssekretær, deltok i kommisjonen, og måtte ta dissens på et eget alternativ fire, alene. Der foreslår han, med SAFEs fulle støtte, at alle som ofret helsen sin offshore i denne perioden skal ha en rett til å søke om kompensasjon. 

– Uavhengig av hvilket selskap de var ansatt i, eller oppgavene de utførte, mener vi at pionertiden burde gjelde frem til 1995. For da kom SAM-forskriften, forskriften om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomhetenog forholdene ble bedret. I alle fall på papiret, sier Erikstein. 

– Man fikk lovfestet bedre vern. Selv om det nødvendigvis ikke førte til en umiddelbar endring, ble forholdene bedre. Flertallet av kommisjonens medlemmer ville sette 1990 som grense. Arbeidsgiversiden jobbet for at grensen skulle gå ved 1985, påpeker Erikstein.

– Derfor er jobben på lang nær over i dag. Selv om det er en gledens dag, fortsetter arbeidet for rettferdighet for allesom tapte helsen sin for felleskapets rikdom, i morgen, sier Herland.

SAFE gir seg aldri i kampen om et rettferdig arbeidsliv!