RNNP er sammensatt basert på data innsamlet fra arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene. Den benytter flere indikatorer for å måle utviklingen av risikoen og effekten av sikkerhetsarbeidet i petroleumsvirksomheten. Rapporten er et viktig verktøy som kan bidra til å etablere et omforent bilde over utviklingen av utvalgte forhold som påvirker risiko.

Torleif Husebø, fagleder i Petroleumstilsynet, forklarte at i 2022 var det en økning av innrapporterte hydrokarbonlekkasjer og konstruksjonsskader på sokkelen. Antall brønnkontrollhendelser gikk ned til elleve, og alle var klassifisert med lav alvorlighetsgrad.

Samlet sett, var hendelser med storulykkepotensial (der tre eller flere liv går tapt) på samme nivå som det har vært hele den siste tiårsperioden.

Totalindikatoren for storulykker på norsk sokkel ligger på et lavt nivå, den viser at arbeidet med risikostyring har hatt, og har god effekt.

Risiko er fremtiden, men sikkerhet er en ferskvare, sier Husebø.

Det var derimot en negativ utvikling for landanleggene. Raymond Midtgård, som er SAFEs områdeleder her, viser til at aktivitetsnivået har økt på Melkøya, Tjelbergodden og Mongstad de siste årene. Både på grunn av pandemi, og stor pågang i produksjonsetterspørsel grunnet krigen i Ukraina. Samtidig har vedlikeholdsoppgaver vært utsatt. Han mener at dette kan være grunnen til den negative utviklingen i hendelser på landanleggene.

– Utsetter vi vedlikeholdet, dobler dette seg til neste år. Vi drar med oss ting som burde har vært utført for lenge siden. Nå er det vanskeligere å få tak i deler, og ikke minst i personell med riktig kompetanse, sier han.

Midtgård mener at rett vedlikehold til rett tid er det som må til for å snu den negative trenden, men det krever kompetanse og kapasitet, både internt hos de ansatte og eksternt hos leverandørene. Han ser også likheter mellom RNNP og rapporten fra SAFETEC.

– Det som slår oss, er likheten i SAFETEC sin rapport som er utført rundt rammebetingelsene i næringen. Begge disse rapportene er viktig for læring, og dette skal tilitsvalgte ta med ut i de respektive anleggene.

Totalbildet er at utviklingen går feil vei på landanleggene

– På landanleggene er det en bekymringsfull økning i tilløpshendelser med storulykkepotensial, da først og fremst hydrokarbonlekkasjer. Vi ser også at antall personskader øker på land, helt motsatt av utviklingen offshore. Det er riktignok store forskjeller mellom de enkelte landanleggene, men totalbildet er at utviklingen går feil vei. Dette er ikke akseptabelt, her trengs det målrettet innsats fra de ansvarlige selskapene, sier Petroleumstilsynet’s direktør Anne Myhrvold.

Svakheten med RNNP-rapporten: Ingen rapportering av alvorlig yrkessykdom

SAFE mener at en stor svakhet ved RNNP-prosjektet, er at det er ingen rapportering av alvorlig yrkessykdom. I tillegg er SAFE sterkt bekymret over at alvorlige skader fortsatt ikke blir meldt til NAV. Fra hovedrapporten, side 149 leser vi:

«I de senere år har vi sett en reduksjon i antall innrapporterte skader på NAV-skjema og denne tendensen fortsetter i 2022. 36 % av skadene er ikke rapportert til oss på NAV skjema i 2022. Disse skadene er derfor registrert basert på opplysninger mottatt i forbindelse med kvalitetssikringen av data. Blant skadene som ikke er rapportert på NAV-skjema, er fem klassifisert som alvorlig. Skadene gjelder både kontraktør- og operatøransatte.»

– For en arbeidstaker som er blitt skadd, kan manglende melding om skaden føre til at personer taper alle rettigheter i en framtidig yrkesskadesak, sier yrkeshygieniker og organisasjonssekretær i SAFE, Halvor Erikstein.

«Uendret» – et farlig ord

Finn Carlsen, fagdirektør i Petroleumstilsynet, sier at denne rapporten er en ordentlig dugnadsjobb fra hele bransjen. Han ser at ordet «uendret» går igjen og igjen i rapporten.

– Dette er et farlig ord når vi jobber med sikkerheten. Vi kan være fristet for å bli fornøyd, men vi bør hele tiden tenke på hva vi kan gjøre for å holde dette nivået oppe, sier han.

Carlsen mener at tiltakene og barrierene holder sikkerhetsnivået oppe. Forebyggende tiltak må iverksettes for å håndtere de store endringene som følger av det grønne skiftet.

– Vi må være fornøyde med resultatene, men utålmodige.