Hilde-Marit Rysst oppfordret SAFE til å fornye forbundet i sin åpningstale på kongressen i dag. – Vi har behov for å arbeide på nye og bedre måter. Rammene for SAFE er laget for en langt mindre organisasjon enn det vi faktisk er i dag, sa hun.

Kjære kongressdelegater, velkommen til SAFEs kongress 2014!

Tusen takk for at dere bruker av deres tid til å være med å utforme SAFEs framtid. Til dere som er førstereis, ekstra velkommen! Jeg håper virkelig at disse dagene vil gi dere påfyll og pågangsmot til å være med aktivt videre i SAFE.

Til dere alle, takk for at dere har satt dere inn i sakspapirene, vil delta aktivt i debattene og vil gjøre kloke, byggende vedtak som sikrer at organisasjonen vår står godt rustet til kampene vi står i, og de kampene som kommer – for de kommer!

Historisk stor
SAFE-kongressen 2014 er historisk med tanke på størrelse. Over 200 SAFE’ere er samlet her i dag. Det er vi i forbundsledelsen veldig fornøyde med – og stolte av.

Det forteller at vi fortsatt er den grasrotorganisasjonen vi ønsker å være, og at vi har alle de aktive tillitsvalgte som alltid har kjennetegnet SAFE. Det er sånne som dere, kjære delegater, forbundet vårt trenger! Det er dere som stikker ut kursen.

For i SAFE er det alltid grasrota som har styrt – og grasrota som skal styre også i fortsettelsen!

Vi ser i media, så å si daglig, angrep på våre verdier. Forsøk på uthuling av faglige rettigheter, forringelse av arbeidsforhold og stillingsvernet. I sum vil disse forslagene bety en forråelse av det norske arbeidslivet, ja velferdssamfunnet, slik vi kjenner det, blir satt på spill!

For å motstå dette, og påvirke beslutningene i størst mulig grad, må vi bygge vår kompetanse og planlegge langsiktig. Vi må stå samlet og jobbe for våre verdier.

Kjære delegater: De tre årene siden forrige kongress har tidvis vært preget av uro og interne utfordringer. Kanskje er det er naturlig med tanke på de utfordringene vi var gjennom den gang. Det var sår som måtte heles, og dessverre har vi nok ikke maktet å hele alle ennå.

Men, som dere alle vet, kan man ikke vedta fred og samhold – vi må mene det. Ja, hver enkelt av oss må ønske det. Interne stridigheter sliter på en organisasjon, og kjære venner, det stjeler tid og krefter fra de oppgavene vi egentlig er til for å utføre for medlemmene.

Jeg håper – ja ikke bare håper, jeg forventer – at denne kongressen vil bli det politiske verkstedet hvor vi skværer opp, og konsentrerer oss om det vesentlige: Og det vesentlige er og vil alltid være å gjøre SAFE enda bedre rustet til å slåss for medlemmenes ve og vel i et rettferdig arbeidsliv i årene som kommer!

Forholdet til YS
Vi skal gjennom mange saker, noen større og viktigere enn andre. Vi skal diskutere YS-medlemskapet vårt. Skal vi fortsatt være med i den partipolitisk uavhengige hovedorganisasjonen som vi opplever setter grenser for våre muligheter til å vokse? Skal vi ta steget ut og stå på egne ben, og kjempe tilbake avtaler vi da mister? Eller skal vi ta kampen innenfra? Det er opp til dere.

Vi får en fyldig redegjørelse fra organisasjonsutvalget, og forbundsstyret har gitt sin innstilling til kongressen, som dere har sett av sakspapirene. Men beslutningen tas av kongressen – det er dere som avgjør.

Vi skal også diskutere endringer i forbundets oppbygning og organisering. Her leverer også organisasjonsutvalget forslag, både i forklarende tekst, og i faktiske vedtektsendringer som da vil være nødvendig.

Forbundsstyret har erfart, spesielt i disse tre årene, at vi har behov for å arbeide på nye og bedre måter. Rammene for SAFE er laget for en langt mindre organisasjon enn det vi faktisk er i dag. Vi er i noen tilfeller for byråkratiske, og i andre tilfeller for tilfeldige. Vedtektsendringene som er foreslått har alle som mål å forbedre forbundet vårt. Jeg håper forslagene blir vedtatt, slik at vi står sterke og robuste til de tøffe utfordringene bransjen vår står i.

Det er, slik jeg ser det, avgjørende viktig at vi får gode, framtidsrettede vedtak på plass i denne saken!

Kompetanse
I tillegg til andre interne saker, er det viktig å nevne satsning på kompetanse. Organisasjonsutvalget mener det er helt essensielt å gå tilbake til røttene, å satse på kompetanseheving, sikre de ytterste leddene i organisasjon. Altså styrke og utvikle klubbene. Dette må også gjenspeiles i budsjettene framover.

Det forbundsstyret som denne kongressen velger må legge planene og sikre gjennomføring i hele kommende periode. Det må strategiske planer til for å sikre at rett kompetanse tilflyter alle ledd i forbundet. For utviklingen er utvetydig: Klubbledere og plasstillitsvalgte blir i økende grad møtt av proffe bedrifter, ofte med hjelp av advokater. Denne profesjonalisering må og skal SAFE møte med kompetanseløft blant tillitsvalgte og systematisk styrking av ressursene våre.

En spennende del av disse dagene blir De Facto-rapporten «Offshoresektorens betydning for sysselsetting og økonomi» Forbundsstyret vedtok å få utarbeidet rapporter om viktigheten av vår næring for landet. SAFE ønsker å få satt agendaen, få frem hvor viktig næringen er, helt ned på lokalt plan.

Oljenæringen er spesiell på den måten at den lever av det norske folks felles eiendom. Statoil er i en særstilling i dette bildet, og skal ha særskilte forpliktelser. Ikke kortsiktighet og aksjeutbytter, men som et lokomotiv for næringsutvikling og sysselsetting i Norge. Statoil er et instrument som skal bidra til å sikre det norske velferdssamfunnet. Det er det norske folk Statoil skal svare for, ikke utenlandske profittjegere! Det er i et slikt perspektiv vi må se dagens situasjon der utbygginger blir lagt på is og tusenvis av oljearbeidere har mistet sine jobber, mens milliardene øses ut i utlandet.

SAFE vil ha et Statoil med langsiktighet og et uttalt samfunnsansvar!

Vi får en introduksjon om delrapport 1 i dag, og så får vi en lengre innledning med etterfølgende debatt på søndag.

Stå samlet
«Gode tider er dårlige tider for fagforening», sies det. Og det er gjerne noe i det. På tross av at vi i disse dager mister medlemmer på grunn av oppsigelser, er det et faktum at vi daglig får nye medlemmer også. For mange er det en oppvåkning når de opplever at arbeidsplassen kan være i fare. Da begynner man å tenke på et sikkerhetsnett, støttespillere, folk som kan snakke sin sak og har kompetansen man trenger. De er varmt velkomne!

Men vi sier slett ikke «aldri så galt at det ikke er godt for noe». Å miste jobben er faktisk hverdagen for frustrerende mange av våre kollegaer i dag. Ja, noen i denne salen sitter her kanskje i sin oppsigelsestid.

Men det vi må ta med oss er at denne situasjonen kan få flere til å åpne øynene og se at det er opp til oss alle og danne beskyttelsesmuren rundt arbeidsplassene våre. Det holder ikke å være gratispassasjer og satse på at andre ordner opp, andre betaler kontingenten. Vi må stå samlet og holde guard’en oppe.

Derfor, kjære delegater, er min oppfordring til dere når dere er tilbake på jobben på mandag:

Vekk opp de som fortsatt slumrer i troen på at noen andre ordner opp!

Sentral aktør
Kongressperioden oppsummert er at SAFE har styrket sin posisjon som en seriøs aktør i bransjen. Vi brukes som innledere på konferanser, får forespørsler fra magasiner om bidrag, og ringes mer eller mindre daglig opp av journalister. Vi er naturlige dialogparter. Vi har landet tariffoppgjørene disse årene på en profesjonell og god måte. Vi har vært gjennom vellykkede streiker, noen lokale, og en sentral. Vi har vunnet en prinsipiell viktig enstemmig seier i Arbeidsretten angående kobling, og den står fast!

Vi har vært tydelige i flere viktige politiske diskusjoner, eksempelvis Vikarbyrådirektivet og i disse dager kampen mot en svekkelse av Arbeidsmiljøloven. Vi leverer høringssvar på regelverk, og vi kjemper fortsatt for at livbåtregelverket skal få tilbakevirkende kraft. Vi samarbeider med andre organisasjoner, fra sak til sak, når det gagner saken og våre medlemmer.

Vi arrangerer konferanser, klubbledermøter, Pulsmøter, og vi deltar på lokale årsmøter, konferanser og kurs. Jeg vil i den anledning få rette en stor takk til alle på SAFE Huset, ansatte og valgte, for den innsatsen dere gjør daglig, for forbundet vårt!

Vi har fått i gang reiseutvalget, som skal videreutvikles den kommende perioden. Det er etablert flere nye SAFE klubber, vi er blitt part i ny overenskomst.

Vi har gjort nødvendige administrative grep, virkningene av dem vil fortsette å gjøre oss bedre. Ikke minst har vi et godt tilsig av nye medlemmer, som igjen gir oss troen på at SAFE betyr noe, at SAFE gjør en forskjell. Vi er et litt annerledes forbund, fordi vi så tydelig styres av medlemmene, men så har vi også de beste medlemmene, de mest aktive og dyktigste.

Innledningsvis ønsket jeg førstereis-delegatene ekstra velkomne: Et mål for våre konferanser og stormøter er alltid at minst en person mister «møydommen», altså på talerstolen. Det er rom for nervøsitet, her er takhøyde og plass for alles stemmer.

Benytt sjansen, la kongressen 2014 bli din jomfrutur på talerstolen!

Kjære alle sammen: Det er med stolthet jeg tenker på hvem jeg representerer når jeg reiser rundt og presenterer SAFE, og det er med både stolthet og ydmykhet jeg presenterer meg som leder i SAFE.

Takk for at dere har gitt meg den muligheten i disse tre årene!

Med dette vil jeg ønske oss selv en god kongress, med viktige debatter og kloke vedtak. Slik at vi på søndag går styrket ut, med fulle batterier, klare til å møte utfordringene som venter oss!