21. september 2021 deltok SAFE ved Bjørn Asle Teige på styremøte i Industriaksjonen i Oslo. Nå er det utgitt en rapport med navnet «Framtidens industri – Ansvar og muligheter» utarbeidet av De Facto. Rapporten fremmer et organisert arbeidsliv, skaper insentiver til å investere i avansert teknologi og vil sikre medbestemmelse via forhandlingsbaserte avtalesystemer. Industriaksjonen kaller dette en industripolitisk nyorientering, med målet om å gjenreise industrien i Norge.

Industriaksjonen er opprettet av foreninger og andre ledd i fagbevegelsen for å drive folkelig opplysning om industriens betydning og bygge allianser for en mer ambisiøs industripolitikk. De har som mål å forene krefter på tvers av bransjer og forbund, og mobilisere sammen fagbevegelsen utenfor industrien, i privat og offentlig sektor.

Med bakgrunn i dette, bestilte Industriaksjonen en utrednings- og forskningsrapport hos De Facto (en uavhengig stiftelse som driver med kunnskapsarbeid for alle deler av norsk fagbevegelse). Rapporten fikk navnet «Framtidens industri – Ansvar og muligheter», den anbefaler statlig kontroll over kraftkablene og et industripolitisk løft.

– Alle er enige at industrien vår trenger et løft, sier Teige. Vi mottok rapporten, den er nå oversendt til partiene som sitter i regjeringsforhandlingene. Vår forventing nå er at rapporten blir en del av regjeringsplattformen, at de vil bygge industrisatsingen framover basert på denne.

Idar Helle er koordinator og styremedlem i Industriaksjonen, og jobber til daglig som utreder i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte. Han forteller til SAFE at bakgrunnen for denne rapporten er å få fram bredden og mulighetene i de nye næringene, som havvind, karbonlagring, samt mulighetene i etablerte industrier som skog og treforedling, bergverk og mineralutvinning, metall- og aluminiumsindustri, vareproduksjon og næringsmiddelindustri.

– Vi ønsker å få fram bredden som finnes i industrien som har egentlig manglet i debatten om det grønne skiftet, sier Helle. Norge er et land med store naturressurser, vi kan videreutvikle disse ressursene, mener Helle.

Helle poengterer at i rapporten vises til hvilken enorm betydning oljenæringen har hatt i hele landet. Nå utvikles det nye næringer, og Industriaksjonens stilling har et balansert syn på prosessen.

– Om det skal skje endringer eller reduksjon i olje- og gassnæringen, bør det skje på en måte at arbeidstakerne er med på beslutningsprosessen, at jobbsikkerheten og mulighetene blir ivaretatt, sier Helle.

– Dette er viktig for sysselsettingen i Norge, i lang tid framover. Norsk industrisatsing har vært for svak lenge, sier Teige. Norsk industriell utvikling og naturressursene våre må forvaltes på en måte som fremmer norsk industriutvikling, sier Teige.

Hovedpunktene for Industriaksjonen er følgende:

• Staten må igjen bli en mer aktiv investor og medeier i industrien, og bruke rollen som regulator og innkjøper langt mer bevisst for å fremme norsk industriell utvikling. Særlig fastlandsindustrien trenger økte investeringer.
• Ta tilbake kontrollen over mellomlandsforbindelsene, og regulere utenlandshandelen med kraft så langt det er nødvendig for at vi ikke importerer et høyere prisnivå. Det er en forutsetning for å trygge og videreutvikle den kraftforedlende prosessindustrien vår, og å bygge ny grønn industri.
• Prioritere kraft til de industriprosjekt ene som gir størst varig sysselsettingseffekt i Norge.
• Øke produksjonen av vannkraft gjennom oppgradering og effektivisering. Satse på energieffektivisering, solenergi og biogass heller enn landbasert vindkraft. Ingen overføring av kraft fra land til sokkelen uten at det bygges ut like mye havvind.
• Naturressursene våre må forvaltes på en måte som fremmer norsk industriutvikling. Ikke bare må petroleum spille bedre på lag med leverandørindustrien; mineraler, fisk, akvakultur, jordbruk og skogbruk, arealer må underlegges et konsesjons- og reguleringsregime som tydelig fremmer videreforedling i Norge.
• Verftsindustrien og maritime næringer har en nøkkelrolle i det grønne industriskiftet og må sikres oppdrag som gir sysselsetting og kompetanseutvikling innenfor bla. havvind, karbonfangst, -bruk og – lagring, grønn skipsteknologi og hydrogen – i samme takt som oppdragene fra oljen avtar.
• Vi må tilrettelegge for å promotere investeringer i høyteknologiske industrinæringer som batterier, solenergi, hydrogen/ammoniakk, farmasøytisk industri og CCUS
• Vi må bygge opp en stor sirkulærøkonomi som gjenvinner produktene vi bruker i Norge heller enn å eksportere «avfallet» til andre land.