SAFE har satt seg som mål å øke bevisstheten om de ulovlige lønnstrekkene og samtidig jobbe mot en rettferdig og transparent lønnspraksis innenfor bransjen.

Gro Gullhaug, forbundssekretær og saksbehandler i SAFE, har jobbet mye med slike saker og ser med bekymring på denne økende problematikken.

– Som saksbehandler i SAFE, har vi en god del saker som omhandler ulovlig trekk i lønn, samt manglende utbetalinger fordi det er uenighet mellom arbeidstaker og bedriften på hva de har rett på av betaling eller kompensasjon for ulike møter, ekstra dager osv, sier Gullhaug. 

Dette skjer i flere selskaper, inkludert store olje- og riggselskaper, som Equinor og Transocean, samt mindre utleieselskaper. 

– Dessverre er det mange medlemmer som ikke våger å si ifra om dette, spesielt hvis de jobber i et utleieselskap. Denne frykten kan komme av bekymring for negative konsekvenser på arbeidsplassen, mener Gullhaug. 

Redsel for å ta saken om ulovlige trekk videre

Gullhaug hadde nylig en sak der et SAFE-medlem ikke har mottatt den lønnen vedkommende har rettmessig krav på. Det oppstod en uenighet mellom medlemmet og bedriften. 

– Problemet her er at så lenge vårt medlem er tilknyttet et utleieselskap, er det en redsel for å ta saken videre. Medlemmet våger ikke å eskalere situasjonen av frykt for å miste fremtidige oppdrag, forklarer Gullhaug.

En av hovedårsakene til disse ulovlige lønnstrekkene kan være de komplekse og utdaterte datasystemene som brukes av mange selskaper. Disse systemene er ofte ikke i stand til å håndtere endringer i lønnsutbetalinger på en effektiv måte, noe som kan føre til feil og urettferdige trekk i lønnen til arbeidstakerne. En annen grunn er uenighet om rettighetene i henhold til tariffavtalen. I slike tilfeller velger bedriften ofte å ikke utbetale eller holde tilbake betalingen på noe som medlemmet forventer å få betalt for. 

– I de store selskapene er det ofte en klubb eller tillitsvalgte som kan hjelpe arbeidstaker å ta dette opp med bedriften. Ofte klarer man å løse dette på det lokale nivået. Men det har hendt at vi i SAFE-sentralt må involvere oss ved å sende en e-post på at dette ikke er i henholdt til Arbeidsmiljøloven, sier Gullhaug. 

Skaper frustrasjon, mye etterarbeid og koster selskapene mye penger 

– Slikt krever mye tid fra begge parter, men går selvfølgelig hardest utover den som har blitt rammet av et lønnstrekk som ikke var beregnet, sier Gullhaug. 

Egil Bjørgås, medlem av SAFE-forbundsstyret og leder for Transocean-klubben, har også observert en økende tendens der ansatte opplever mangelfulle lønnsutbetalinger.

– Gjentatte eksempler inkluderer selskaper som trekker lønn uten avtale med de ansatte, holder tilbake lønn eller annen kompensasjon uten å gi beskjed til de ansatte. I tillegg er godkjenningsprosessen for arbeidstimene til de ansatte så omfattende, at timene ikke blir godkjent i tide for bedriftenes lønnskjøring, forklarer Bjørgås. 

Bjørgås har hjulpet flere arbeidstakere uten fast arbeidsgiver, men som er tilknyttet ett eller flere utleieselskaper. Her ser en de største utfordringene knyttet til mangelfulle lønnsutbetalinger, mener han.

– Det er uklart om selskapene handler kynisk for å spare penger på bekostning av de ansatte, eller om det er manglende kompetanse når det gjelder de ulike tariffavtalene. Dette er spørsmål selskapene selv må svare på, mener han.

De største problemene oppstår når ansatte ikke blir kompensert i henhold til gjeldende tariffavtaler. Dette gjelder spesielt manglende overtidskompensasjon og kompensasjon for tapt fritid mellom oppholdsperiodene.

Strengere grenser for å foreta lønnstrekk

Den tydelige hovedregelen fastslår at arbeidsgivere ikke har lov til å trekke fra lønnen på grunnlag av feilutbetalinger eller lignende, med mindre det er inngått en spesifikk avtale med den enkelte arbeidstaker på forhånd, forklarer Maren Skåden, SAFEs advokat. 

– Høyesterett har også presisert at en slik avtale må inngås i forbindelse med eller etter at feilutbetalingen har skjedd. Det er ikke tilstrekkelig med en forhåndsavtale om trekk i lønn, for eksempel i ansettelsesavtalen.

Bakgrunnen for dette forbudet er å sikre arbeidstakeres rett til forutsigbarhet når det gjelder lønnsutbetalinger, slik at de kan planlegge sin økonomi og forsørge seg selv og sine familier. 

Lønnstyveri?

Dersom en arbeidsgiver trekker lønn med den hensikt å berike seg selv, kan dette klassifiseres som lønnstyveri i henhold til straffeloven. Lønnstyveri kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks år. Bestemmelsene skjerper arbeidsgivers ansvar.

– Dersom arbeidsgiver ikke har oppdaterte systemer for internkontroll og lønnsutbetaling, som sikrer at arbeidstakerne får lønnen de har krav på, kan dette være straffbart, påpeker advokaten.

Lønnstyveri må få konsekvenser!

Lønnstyveri er ikke bare uetisk, det er også ulovlig. For å sikre at selskapene endrer sin praksis, er det avgjørende at det får konsekvenser.

– SAFE har et ansvar for å påse at medlemmene deres ikke blir offer for urettferdig behandling, og å arbeide for å implementere og håndheve lover og regler som beskytter arbeidstakerne, sier Bjørgås. 

SAFE vil skape bevissthet rundt denne problematikken, og oppfordrer de bedrifter til å investere i opplæring og modernisering av lønnssystemene sine for å sikre en rettferdig behandling av alle ansatte. 

– Det er viktig å beskytte arbeidstakeres rettigheter og sikre at de blir rettferdig kompensert for sitt harde arbeid. SAFE fortsetter kampen for å avslutte de ulovlige lønnstrekkene, sier Gullhaug.