-SAFE er svært skuffet over regjeringen. Regjeringen viste svakhet ved å ikke anvende reservasjonsretten på Vikarbyrådirektivet, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst

 SAFE registrerer at regjeringen har gått inn for å implementere Vikarbyrådirektivet. Regjeringen, ved Utenriksdepartementet, fremmet 9. mars 2012 en foreløpig Stortingsproposisjon ( Prop 69 S) til Stortinget der Utenriksdepartementet tilråder Stortinget om at Vikarbyrådirektivet blir en del av norsk rett. SAFE er kjent med at både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tok dissens i regjeringen forut for avgjørelsen om implementering.

 – Det er en stor skuffelse at Arbeiderpartiet ikke har hørt på fagbevegelsen sin berettigete bekymring om aml. §§ 14-9, 14-12 vil stå seg om det blir reist sak for EU/EFTA-domstolen for å avgjøre om dagens restriksjoner vedrørende innleie er i tråd med Vikarbyrådirektivet. NHO har signalisert at Vikarbyrådirektivets hovedformål, ved at vikarbyråer skal anerkjennes som arbeidsgivere, er sterkt underkommunisert i denne prosessen. Dette er ensbetydende med at NHO vil reise sak for EU/EFTA -domstolen, sier Rysst.

 Det har blitt satt stor fokus på likebehandlingsprinsippet i Vikarbyrådirektivet, men det har ikke blitt diskutert i vid utstrekning hva som konkret ligger i Artikkel 5 nr. 2 i Vikarbyrådirektivet som omhandler unntak fra likebehandlingsprinsippet. Dette etterlyser SAFE en debatt på. 

Arbeiderpartiet på side er meget opptatt av det ikke skal bli en høyrestyrt borgerlig regjering i 2013. Det vil påløpe store konsekvenser for det norske arbeidslivet. Da er det høyst merkverdig at når Vikarbyrådirektivet skal behandles i Stortinget, er det nettopp opposisjonen Arbeiderpartiet skal samarbeide med for å få implementert Vikarbyrådirektivet. Denne samme opposisjonen som har til hensikt å liberalisere det norske arbeidslivet fullt ut. Dette stiller SAFE seg undrende til.

 – SAFE håper at fagbevegelsen fortsatt tror at det er håp for å unngå implementering, selv om det i skrivende stund ser mørkt ut. Det viser seg at det er fagbevegelsen som til syvende og sist må være garantist for det norske arbeidslivet, – og hvilken innflytelse som blir utøvd i trepartssamarbeidet, sier Rysst.