Det internasjonale energibyrået, IEA mener det er allerede funnet nok olje, gass og kull til å forsyne verden med fossil energi. Nå bør det kun investeres i ren og fornybar energi hvis vi skal klare å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader, skriver de i rapporten “Net Zero by 2050: A roadmap for the global energy system”. Det store dilemmaet er at vår hverdag er helt avhengig av olje.
Det internasjonale energibyrået, IEA mener det er allerede funnet nok olje, gass og kull til å forsyne verden med fossil energi. Nå bør det kun investeres i ren og fornybar energi hvis vi skal klare å stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader, skriver de i rapporten «Net Zero by 2050: A roadmap for the global energy system«. Det store dilemmaet er at vår hverdag er helt avhengig av olje.
«We are approaching a decisive moment for international efforts to tackle the climate crisis» står det i starten av rapporten som har skapt mye debatt i hele verden, men spesielt mye debatt her, i oljelandet Norge.
– Datamaskiner, fremkomstmidler, infrastruktur, elektriske produkter, klær, emballasje og alt det andre. Alle elektriske komponenter og ledninger er isolert med produkter produsert av olje, sier Idar Martin Herland, elektriker på Kristin-plattformen, og nestleder i SAFE-klubben Equinor sokkel.
Hvordan skal vi klare å omstille oss til en verden uten fossil energi?
Vi skal ikke trenge ressursene fra oljenæringen i fremtiden, men hvordan skal vi klare å omstille oss til et liv uten disse? Hva betyr dette for hverdagslivet til alle nordmenn? Hva kan dette betyr for alle de rundt 200 000 oljearbeiderne i Norge ? Hva med oss i SAFE, en fagforening som organiserer ansatte i energisektoren, til lands og til havs? Forbundsleder Hilde-Marit Rysst sier det er viktig å lese «mellom linjene».
– Denne rapporten beskriver ett veikart fullt av forutsetninger. Premissene som legges til grunn er enorme utfordringer, som knapt kan imøtekommes, sier Rysst. For Norge, som leverer under 4% av verdens energibehov i dag, utgjør bransjen enorme inntekter til statskassen både direkte og indirekte, både bedrifter og individuelt. I tillegg er det alle arbeidsplassene. Det er på tide at myndighetene setter seg ned sammen med arbeidstakerne fra vår bransje og “ser inn i glasskulen”.
Hvordan sikre arbeidsplasser og velferdssamfunnet gjennom og etter det grønne skiftet? Vi må skape næringer som er interessante og økonomisk solide. Vi må ta grep som sikrer Norge og dets innbyggere en trygg fremtid.
Dette handler egentlig om hvordan vi behandler avfall og biprodukter, og ikke bare om hva vi forbruker, mener Herland.
– Kaster du brusflasken din i naturen når den er tom, blir det forsøpling. Klarer vi å samle inn og gjenvinne den, blir det en ressurs. Slik kan vi tenke når det gjelder klimagasser også. Vi i Norge har en unik mulighet til å gjøre en forskjell. Om vi ønsker, kan vi fange og deponere CO2 i stort omfang.
Vi har teknologi, kompetanse og stor lagringskapasitet på sokkelen vår, sier Herland. Men viktigst av alt er at vi har ressursene og kompetansen til å utvikle ny teknologi. Nøkkelen er det oljenæringen som sitter med. Avvikler vi den, avvikler vi samtidig muligheten til å gjennomføre de endringene vi må gjøre.
Industriell produksjon og tilgang på energi er nøkkelen til både velstand og teknologiutvikling
Spørsmålet er hvordan skal Norge kunne klare å opprettholde velferdsstaten vi har i dag uten oljeinntektene? Industriell produksjon og tilgang på energi er nøkkelen til både velstand og teknologiutvikling, mener Herland.
– I 50 år har oljen vært bærebjelken i landets økonomi. Jeg mener vi må bruke mulighetene oljen har gitt oss til å gi verden det den trenger, også i fremtiden. Vi må etablere nye verdikjeder på skuldrene til allerede eksisterende verdikjeder og sikre statlig kontroll med ressursene. Da kan vi samtidig opprettholde velferdssamfunnet vårt. I fremtiden er kanskje sykkelen din produsert av karbon produsert av CO2, deponert på sokkelen i disse dager? Men dekkene må nok antageligvis fremdeles produseres av olje. Fordi alternativene er få og kostbare, og ikke nødvendigvis mer klima- og miljøvennlige.