Årets hovedoppgjør kan være den vanskeligste på lenge. Forventninger til hovedoppgjøret, norsk økonomi, et arbeidsliv i rask endring, kompetanseutvikling, streik og årets tall er de viktigste temaene på årets tariffkonferanse i Oslo.
Årets hovedoppgjør kan være den vanskeligste på lenge. Forventninger til hovedoppgjøret, norsk økonomi, et arbeidsliv i rask endring, kompetanseutvikling, streik og årets tall er de viktigste temaene på årets tariffkonferanse i Oslo.
SAFEs tariffkonferanse avholdes på Quality Airport Hotel Gardemoen 9. – 10. mars 2022. Konferansen startet kl. 11:00 og avsluttes kl. 13:00 den 10. mars. Forbundsleder Hilde-Marit Rysst åpnet konferansen med å ønske alle de 60 deltakerne velkommen.
Dagens første gjest var nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud, som snakket om forventninger knyttet til årets hovedoppgjør.
Skjæggerud frykter at årets hovedoppgjør kan være den vanskeligste på lenge. Han mener at arbeidslivet er i rask endring, grunnet globalisering, demografi, klima og teknologi. Nestlederen refererer til YS Inntektspolitiske dokument 2022. Han mener vi kan ta en sterkere rolle i oppgjørene generelt og i frontfaget.
– Norsk økonomi har hentet seg inn etter koronakrisen. Vi må ha derfor økt kjøpekraft i årets oppgjør, sier Sjæggerud.
Kompetanseutvikling kommer til å bli veldig sentralt fremover, sier han.
– Vi krever et kompetanseløft, sier Sjæggerud. For å få til dette, må trepartssamarbeidet styrkes.
Krigen i Ukraina var også et tema i nestlederens foredrag, han fortalte samlingen hvordan YS bidrar med umiddelbar økonomisk og humanitær hjelp til Ukraina.
Streiken formet Norge: Revolusjon, reform eller reaksjon?
Streik er det sterkeste og beste virkemidlet arbeidstakere har, og i år er dette et relevant og aktuelt tema, grunnet de høye strømprisene. Forfatter Jonas Bals har skrevet en bok på 653 sider om streik. Streiker har vært en dramatisk og viktig del av Norges historie, Bals forklarte streikens betydning gjennom 150 år og hvordan arbeidskonfliktene har formet oss som nasjon.
Dannelsen av moderne Norge, klassekamp og arbeidsfred, frihet og menneskeverd begynte på slutten av 1800-tallet, når barnearbeiderne og de unge kvinnene på fyrstikkfabrikkene gikk ut i streik. Streik har vært viktig for å skape et godt samfunn, og er fremdeles et redskap for sosial forandring.
– Streiker og fagforeninger har ikke bare betydning for arbeidslivet, men påvirker organiseringen av hele samfunnet. Hver for oss tigger vi, men sammen forhandler vi, avsluttet Bals.
Årets tall
Sjeføkonom i YS, Merete Onshus la frem årets tall, hun mener at sysselsettingen og verdiskapingen øker, og det meldes om optimisme fra flere hold.
– I 2021 ble energiprisene overraskende høye. Prisene internasjonalt på flere råvarer og frakt har gått kraftig opp, og det virker også inn på prisene her hjemme. I år er det stor spenning knyttet til om, og når, disse trendene snur, sier Onshus.
Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) anslår en vekst i konsumprisene på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på de varene og tjenestene husholdningene etterspør, se vedlagt lenke.
Dette er TBUs beregning av årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i de ulike forhandlingsområdene:
- NHO: 2¾ prosent for industriarbeidere og til 3¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter
- Virke varehandel: 4¾ prosent i Virke-bedrifter i varehandelen
- Finansnæringen: 4 prosent i finanstjenester
- Spekter: 2,9 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 3½ prosent i helseforetakene
- Staten: 2,8 prosent
- Kommunene: 2,7 prosent
TBU kommer med et nytt anslag for prisveksten allerede 10. mars.