Konserntillitsvalgt for YS i Statoil og forbundsstyremedlem i SAFE, Bjørn Asle Teige, mener at den ferske IEA-rapporten tilsier at det fortsatt blir mye å gjøre i oljebransjen i årene framover. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) legger årlig frem sin rapport om utviklingen i det globale energimarkedet. Etter offentliggjøringen avholder Statoil, sammen med Olje- og Energidepartementet og […]
Konserntillitsvalgt for YS i Statoil og forbundsstyremedlem i SAFE, Bjørn Asle Teige, mener at den ferske IEA-rapporten tilsier at det fortsatt blir mye å gjøre i oljebransjen i årene framover.
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) legger årlig frem sin rapport om utviklingen i det globale energimarkedet. Etter offentliggjøringen avholder Statoil, sammen med Olje- og Energidepartementet og IEA, Høstkonferansen, der man presenterer hovedpunktene. Der var Teige til stede, og i denne artikkelen beskriver han sine inntrykk fra rapporten og konferansen:
Skal jeg si noe om hovedtrekkene i rapporten, så ser det store bildet slik ut: Etterspørselen etter energi øker jevnt og trutt i takt med befolkningsøkningen og at velstanden øker i deler av den fattige befolkningen i verden.Verdens energietterspørsel er ventet å øke med en tredel frem mot 2035 og fossilt brennstoff vil fortsatt stå for det meste av den veksten. Energikilder som sol, vind og vannkraft vil øke vesentlig, man ser også at forbruket av kull øker.
For Europa så er det fremdeles overkapasitet innen raffinering, noe som vi merker her hjemme på våre raffinerier som sliter.Trenden ser ut til å vedvare da det bygges mye ny kapasitet i Østen, som dermed blir mer selvforsynt. Når det gjelder utsiktene for gass, så øker produksjonen kraftig i USA, noe som fører til at landet er så godt som selvforsynt og er i ferd med å bli eksportør av gass.
Prisene på gass er svært forskjellige rundt i verden. Svært lave i USA, brukbare i Europa og høye i Asia. Det er i ferd med å komme mye ny kapasitet ut i markedene fra Australia og USA som sannsynligvis vil føre til prispress mot Asia og Europa. Det er ventet vedvarende lave gasspriser i USA noe som er med å øke prispresset dersom ikke etterspørselen øker i samme takt.
IEA ser også økende etterspørsel etter olje. Dagens globale oljeproduksjon er ca 90 millioner fat/dag. Olje er fortsatt den viktigste energikilden i verden, med 33 prosent av verdens energiforbruk.Også når det gjelder olje er USA i fokus. USA hadde verdens største økning i både olje- og naturgassproduksjon i 2012. i tillegg til økt produksjon av ukonvensjonelle hydrokarboner som tight oil (vanskelig tilgjengelig olje, ofte i skiferformasjoner)
Den største økningen i etterspørsel ser man fra Kina og India, den trenden ser man for seg øker de nærmeste årene. Et siste element er den store kostnadsøkningen i hele bransjen. Det er en utfordring for alle oljeselskapene.Man ser etter løsninger, kostnadskutt, restrukturering, bemanning og omstillinger er ting som nå nevnes.Hele verdikjede oppsettet er under lupen i håp om å finne billigere metoder for å fremskaffe ny olje.
Ser man på norsk sokkel, så er dagens eldre felt i halefasen, disse har produsert mye olje til 30 – 40 kroner fatet. Nå skal deler av dette erstattes med nye felt som trenger en pris 50 – 80 dollar fatet. Slik er situasjonen i ferd med å endre seg i hele den globale oljebransjen. Skal man ta en lokal vurdering på rapporten og utsiktene, så vil jeg si at det blir fremdeles mye å gjøre fremover.
Vanskelig periode for raffinering og press mot gassprisen vil sannsynligvis medføre forsøk på nytenking og omstilling for alle som er i den delen av kjeden.Den kraftige kostnadsøkningen vil medføre et kontinuerlig press på alle deler av organisasjonen både i oljeselskapene og alle grupper av leverandører. Dette kjenner sikkert flere på allerede, men det vil nok bli mer av det, slik jeg tolker signalene som kommer. Dette presset vil nok øke på gjennom 2014 som kan føre til mange utfordringer for oss i fagforeningene.
Jeg vurderer det likevel slik at 2015 blir enda tøffere, da resultatene av slike prosesser som regel kommer etter hvert. En forringelse av regelverk, press mot våre avtaler, forsøk på bemanningskutt og arbeidsinnvandring ser jeg som viktige deler av det vi må jobbe med de neste årene.Mange utfordringer og for så vidt spennende utvikling i bransjen, som etter alle solemerker likevel har en lang horisont for oss oljearbeidere.