SAFE-leder Terje Nustad tar i en artikkel et oppgjør med IEs useriøs organisasjonskamp mot SAFE. Nustad mener IE i stedet for populistiske utspill og lefling med arbeidsgivere, burde utfordre SAFE på det fagforeningsarbeid egentlig handler om. Av Terje Nustad, leder i SAFE IndustriEnergi har sterk fokus på organisasjonskamp, det være seg internt i LO eller […]
SAFE-leder Terje Nustad tar i en artikkel et oppgjør med IEs useriøs organisasjonskamp mot SAFE. Nustad mener IE i stedet for populistiske utspill og lefling med arbeidsgivere, burde utfordre SAFE på det fagforeningsarbeid egentlig handler om.
Av Terje Nustad, leder i SAFE
IndustriEnergi har sterk fokus på organisasjonskamp, det være seg internt i LO eller eksternt – og da i hovedsak mot SAFE. IE-leder Leif Sande tilkjennegir dette i en artikkel på magasinett.org. Der kan man lese at selv for en forbundsleder i et så stort forbund vier mye tid på dette, og spesielt kampen mot YS-forbundet SAFE, sier Sande.
Undertegnede vet ikke om SAFE skal føle seg smigret over at et så stort LO-forbund føler seg truet av vårt arbeid. Sande hevder at IE de to siste årene har tatt flere medlemmer fra SAFE enn vi fra dem. Det er ikke sant, i fjor gikk vi med et godt overskudd og i hittil i år ligger vi ganske jevnt.
SAFE registrerer at IE legger mye arbeid og mye ressurser i å motarbeide SAFE. Vi har i mange år erfart at pengene og lokkemidlene sitter løst og at samarbeidet med arbeidsgiverne er tett og «fruktbart». Derfor kan de heller ikke bli så gode fagligpolitiske, deres kritiske blikk og analyser er mangelvare.
Derfor blir det et spill for galleriet når IE i etterkant plutselig har meninger om åpenbare konsekvenser av tidligere politisk standpunkter, slik som ja til privatisering av Statoil. Hadde IE kanskje vært mer opptatt av å konkurrere på det fagligpolitiske og vært åpne for et samarbeid i viktige spørsmål til beste for medlemmene i oljesektoren, hadde konkurransen vært mer fruktbar for alle parter.
I stedet blir SAFE stadig møtt med nye utfordringer på helt andre arenaer, og da gjelder det langt viktigere ting enn å «kjøpe» medlemmer.
Det siste er at IE i et forpleiningsselskap har overtatt ansvaret for opplæring og kompetanseheving av renholdsarbeiderne. Det igjen for at de skal kunne få ta fagbrev, slik at de igjen kan benytte seg av lønnsopprykket, som ble forhandlet fram under årets oppgjør, for fagarbeiderne i dette faget.
Bedriften betaler en del av kostnaden, men kan nå lene seg tilbake og registrere at IE overtar den praktiske gjennomføringen – og overtar en større del av kostnadene. Nå forventes det at SAFE skal gjøre det samme.
Det er flott at de ansatte får anledning til å ta fagbrev, krav til å ha offentlig fagbrev på sokkelen har SAFE arbeidet for lenge. Dette forpleiningsselskapet har i mange år hatt et konkurransefortrinn, nettopp ved at det ikke har skolert sine arbeidstakere – for å slippe fagbrevstillegg.
Dette i motsetning til et annet, og mer seriøst selskap, som allerede har utdannet mange av sine renholdere. Dette selskapet har i samarbeid med alle fagforeningene utarbeidet en opplæringsplan for sine ansatte som gjennomføres i regi av selskapet.
Kompetanse er viktig ikke bare for å kunne få et høyere lønnstillegg, men også for å heve kunnskapen om ergonomi og den fysiske utførelsen og produktforståelse. Kunnskap som igjen kan bidra til å heve ansvarsnivået, trivselen og redusere den kroppslige påkjenningen som igjen kan bety lavere sykefravær.
Det er arbeidsgivernes ansvar etter Arbeidsmiljølovens § 4-2 å sørge for kompetansebygging,og arbeidstakerne er gjennom sine fagforeninger forpliktet gjennom samarbeid å bidra i dette arbeidet. De økonomiske forhold i tilknytning til dette blir regulert gjennom tariffavtale og lokale avtaler.
SAFE er informert om at IE også forsøker å gjøre seg fine overfor sin arbeidsgiver i et flyteriggsselskap. Der har IE krevd at en plattformsjef skal kunne ransake bagasjen til de ansatte før hjemreise.
Dette er en grov krenkning av den enkelte og av grupper ansatte. Slikt er ulovlig i Norge. Det er strenge lovregler i vårt land for hvem som i gitte situasjoner skal kunne utføre slike handlinger.
Det er domstolene som kan ta slike beslutninger i tilfeller der det er skjellig grunn til mistanke om kriminelle handlinger – og det er bare politiet som kan foreta ransakingen. Arbeidsgiver er den som må påberope seg en slik rett ovenfor myndighetene dersom man har mistanke om kriminelle handlinger.
SAFE tar selvsagt sterk avstand fra den ulovlige praksisen IE her har åpnet opp for, og vil om nødvendig anmelde konkrete forhold. Vi håper IE tenker seg om, og heller å konsentrere seg om å ivareta medlemmenes interesser, og ikke mistenkeliggjør og bidrar til ærekrenkelser av oljearbeiderne gjennom ulovligheter.
SAFE vil hevde at dette er eksempler på en useriøs organisasjonskamp, der noen må ha misforstått sine roller.
Konkurranse er sunt, det hevder jo også Leif Sande, men det bør skje på helt andre arenaer enn populistiske utspill som tilsidesetter regelverket. Det er langt bedre å ufordre hverandre og heve kvaliteten på det egentlige fagforeningsarbeidet, i stedet for å konkurrere om hvem som kan kjøpe medlemmer med de fineste dubbedittene.