Følelsen av å sitte i ingenmannsland er en god beskrivelse på hva våre utenlandske medlemmer har kjent på i over ett år nå. Nordsjøarbeidere som kommer fra England, Sverige, Danmark og Finland må sitte i 50 til 100 dager i karantene, uten noe form for kompensasjon, i tillegg til 100% stilling i Nordsjøen. Frykten for smitte og endret hverdag har bidratt til at mange av dem har det tøft mentalt og står i en svært krevende situasjon. Likevel tør de knapt kreve noe i frykt for å miste jobben. SAFE er bekymret for den mentale belastningen og konsekvensene denne situasjonen har og vil ha på lang sikt.

I begynnelsen av mai besøkte SAFE mannskapet og medlemmer i SAFE Floatel. De var innlosjert på karantenehotell i sentrum av Bergen. Mange fortalte om en rekke utfordringer knyttet til karantene. Blant dem traff SAFE Stefan Jakobsson, leder i SAFE klubben Floatel International. Han har selv sittet i karantene i titalls dager siden koronapandemien startet, og dette temaet er noe som går igjen i nesten hver samtale han har med kollegaene sine.

Den gode innsatsen har gått på bekostningen av helsen vår

– Alle snakker om karantene, hvor vanskelig og krevende det er, sier Jakobsson. Vi skal være forsiktige, og det har vi vært. På grunn av det har vi ikke hatt et eneste tilfelle med koronasmitte i vår arbeidsgruppe i forbindelse med innreise til Norge så vidt jeg vet. All den gode innsatsen har gått på bekostningen av vår helse, mange av oss sliter med familielivet og har en følelse av håpløshet. Jeg fikk nettopp beskjed fra kollegaer ombord at vår helsepersonell på riggen har sent urosmelding til FAL (Fagansvarlig lege) grunnet at mange som begynner arbeidsperioden sin er ikke i særlig bra tilstand etter karantene.

Sykefraværet stiger for utenlasndske oljearbeidere

Belastningen er formidabel og det står ikke på noen måte i forhold til hva en kan forvente, mener Stig-Rune Refvik, forbundssekretær HMS. Forbundslederen Hilde-Marit Rysst er enig.

– Vi ser at etter ett og halvt år med pandemien, er det den samme arbeidsgruppen som utsettes for samme belasting, kontinuerlig, sier Rysst. Vi stiller spørsmålet om dette er fortsatt nødvendig. Vi lurer på hvorvidt myndighetene faktisk har blitt forelagt den reelle effekten for den enkelte. Vi stiller også spørsmål ved at det ikke har vært en diskusjon om kompensasjon for alle disse ulempene.

Sykefraværet stiger blant våre utenlandske medlemmer. SAFE er bekymret for den mentale belastningen og konsekvensene dette har hatt og vil ha på lang sikt. Ansatte tør knapt kreve noe i frykt for å miste jobben.

– Enkelte beskriver karantenekravet som å være i en apatisk tilstand, med resignasjon og håpløshet som skremmer meg, sier Refvik. Pandemien og ringvirkninger var ikke forventet, men vi som samfunn må sette inn tiltak som ikke setter arbeidstakere under unødvendig press.

Strenge smittevernregler, karanteneregler og testregime bidrar til økt arbeidsbelastning og utmattelse

Tilbakemeldinger og arbeidstakerundersøkelser viser at koronasituasjonen påvirker både egen helse, sikkerheten og beredskapen på riggene. I tillegg fører karanteneregler, testregime og strenge smittevernregler til økt arbeidsbelastning og utmattelse. Dette er et tema som har opptatt SAFE over lang tid og som er diskutert på alle arenaer og i alle ledd det siste året.

– SAFE utfordret den 12. mai Sikkerhetsforumet (med Ptil, NR, NOG) i tillegg til en rekke selskaper og andre arbeidstakerorganisasjonene om å se nærmere på denne arbeidsgruppen som jobber offshore. En mulighet er å vaksinere dem tidligere, slik at de fikk vaksinasjonspass som ville bidra til en enklere hverdag for dem, sier Refvik.

SAFE har et klart ønske om at utenlandske Nordsjøarbeidere og ansatte som jobber i turnus må behandles med respekt og at fornuftige tiltak gjøres. Alternativ til et langt karanteneopphold på hotell kunne vært ukentlige tester, både hjemme og på jobb. Det ville vært et tiltak som ga mening og hatt en forebyggende effekt, uten uforholdsmessig stor belastning og unødvendige kostnader.