Saken framstår som et eventyr, i negativ forstand. Den er allerede på vei inn i rettssystemet.

Verneombudet som også var tillitsvalgt, er ingen nybegynner, verken i tillitsvervet eller som ansatt.  Han har over 12 års ansettelse bak seg i det aktuelle selskapet. Han var opprinnelig ansatt som riggerassistent og har gjennom årene jobbet i ulike stillinger på diverse installasjoner i Nordsjøen. I dag har han stilling som tårnarbeider. Han hadde borekurs da han ble ansatt i 1998 og ble ferdig med Boreteknisk fagskole i mai/juni. Han har også avlagt fagprøven. 

Verneombudsfunksjonen har han hatt siden 2007. I hele perioden som verneombud er han blitt forskjellsbehandlet og trakassert av arbeidsgiver og arbeidsgivers representanter. I denne forbindelsen er «arbeidsgivers representanter», ledelsen på arbeidsplassen.

Angrep på verneombudsordningen

«Saksøker har som følge av sin rolle som verneombud vært utsatt for baksnakking, ryktespredning og usanne beskyldninger som gikk så langt at han var sykemeldt i en lengre periode på grunn av dette. Han har vært forbigått ved opprykk til høyere stilling og ble i januar 2010 forflyttet til en arbeidsplass hvor han har et sterkt ønske om ikke å være – dette i strid med selskapets praksis og håndtering av forflytning av øvrig personell.» I forbindelse med denne forflytningen risikerer han nå å miste jobben, ettersom denne arbeidsplassen er i endring.    

                                                                                                                                         Foto: Advokat i SAFE: Merete Akerø  

Vern i arbeidsmiljøloven

Verneombudets plikter framgår av arbeidsmiljølovens § 6-2. Verneombudet har utført arbeidet som verneombud i henhold til lovverket. Av lovens § 6-5 (4) framgår det uttrykkelig at vervet ikke skal medføre inntektstap eller på annen måte føre til at verneombudets arbeids- eller ansettelsesvilkår forringes.

Som arbeidstaker har han også rett til et psykososialt arbeidsmiljø hvor han ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, jfr. § 4-3.

Behandlingen av ham som arbeidstaker går langt utover dette og er en følge av at han har varslet om klanderverdige forhold generelt og spesifikt i form av konkrete hendelser på arbeidsplassen. Da han overtok vervet som verneombud, «arvet han dessuten en pågående sak mot en leder om bord, og fikk store ubehageligheter som følge av dette.

Varsling og gjengjeldelse av varsling

«Verneombudets rapportering av forhold på arbeidsplassen er omfattet av varslingsbegrepet i arbeidsmiljølovens § 2-4, og han er beskyttet mot gjengjeldelse av varsling i henhold til arbeidsmiljølovens § 2-5, idet slik gjengjeldelse er forbudt.»

Klubbleder i angjeldende bedrift har fulgt saken tett, og har hatt, og deltatt i, en rekke møter med bedriften, uten at bedriften har vært villig til å finne akseptable løsninger i saken.

Saken bringes derfor inn for tingretten til avgjørelse.

Hendelsene

Det hele startet altså med «arven» fra det tidligere verneombudet. Et av boremannskapene om bord på den aktuelle riggen sendte en skriftlig melding til ledelsen i land, med sterk kritikk av en av boresjefene. Kritikken dreide seg både om oppførsel og lederstil. Samarbeidsforholdene var så store at boremannskapet ikke ønsket å arbeide sammen med lederen.

Etter et par møter i saken, ble det fortatt endringer av skiftene.

Kritikken ble kjent i Statoil

Statoil er operatør for denne bedriften og dermed den ansvarlige for arbeidsmiljø og sikkerhet. Verneombudet har tatt opp flere saker hvor også representanter fra Statoil har fått kjennskap til innhold og fakta. Det har ikke falt i god jord hos ledelsen i selskapet, og personer i ledelsen har «uglesett» verneombudet etter dette.

Blant annet gjaldt dette manglende opplæring i, og bruk av fallsikringsutstyr. Etter dette fulgte en massiv svertekampanje av verneombudet. Bakvaskelser og trakassering økte på, og han ble beskyldt for å sette kontrakten mellom selskapet og Statoil i fare. Det kunne igjen føre til at de ansatte mistet jobbene sine. At verneombudet gjorde den jobben han var bedt om å gjøre, og meldte fra om hendelser og atferd som medførte risiko for arbeidskollegers liv og helse, ble sett på som utidig og uakseptabelt. Mye av svertingen av verneombudet ble for øvrig utført av hovedverneombudet om bord. På et senere tidspunkt ble verneombudet forbigått av hovedverneombudet i forbindelse med mannskapsendringer og innplassering av stillinger. I forhold til verneombudet hadde hovedverneombudet lavere bedriftsansiennitet, ikke så bred faglig erfaring fra selskapet, og ikke boreteknisk fagskole.

Sykemeldt

Situasjonen ble etter hvert så vanskelig og belastende at verneombudet ble sykemeldt i en lengre periode våren 2008.. Han laget en skriftlig framstilling av situasjonen som ble sendt i e-post til K-HVO (Koordinerende Hovedverneombud) i selskapet. K-HVO snakket med en rekke personer om bord og det ble også gjennomført to møter i saken, blant annet et videomøte. Dette resulterte i at verneombudet ble «renvasket». Dette ble imidlertid ikke signalisert ut i selskapet. Det ble heller ikke skrevet noe referat fra videomøtet, til tross for flere etterlysninger fra verneombudet.

Røykesaken

På høsten 2008 tar verneombudet opp nye saker som er svært lite populære, for å si det mildt. En av disse sakene er den såkalte røykesaken som har to alvorlige aspekter ved seg. Saken dreier seg om røyking på boretårnet på en gassrigg mens produksjonen pågår. Det som også er svært alvorlig, er at det aldri ble gitt noen orientering om saken til operatøren Statoil. Det ble heller ikke «avdekket» offisielt hvem som var røykeren, og flere personer på boredekket ble dermed utsatt for uberettiget mistanke. Dette var særdeles uheldig ettersom det var kjent i ledelsen hvem personen var, men av en eller annen grunn ble han «beskyttet» av ledelsen.

Situasjonen på boredekket under røykeepisoden er følgende: et gammelt fôringsrør var blitt kuttet og dette røret skulle trekkes. Underveis i denne prosessen observerte mannskapet en stor mengde gass i boreslammet. Denne gassen prøvde en å få sirkulert ut gjennom boretårnet. Under dette arbeidet røykes det av en av mannskapet i boretårnet. All røyking i uteområdet er totalt forbudt på alle rigger i Nordsjøen, og i særdeleshet gjelder det gassproduserende rigger slik som denne aktuelle riggen. På grunn av hendelsens svært alvorlige karakter, at røykeren satte livet til et par hundre kolleger på spill, måtte saken varsles. Dette ble gjort skriftlig via RUH (Rapport om uønsket hendelse) og muntlig til nattboresjef. Fra ledelsens side skjedde svært lite, og resultatet viser at saken i realiteten ble bagatellisert.

Lang liste med hendelser

Samme person har vært involvert i, eller ansvarlig for, en rekke alvorlige hendelser. Vernetjenesten ble bedt om å utarbeide en rapport til boresjefen om disse.

I rapporten omtales 16 forskjellige prosedyrebrudd, noen svært alvorlige, som til sammen dokumenterer mannens uakseptable holdinger til sikkerhet og jobbutførelse, og mangel på kunnskap om arbeid og prosedyrer.

 

Hva gjorde ledelsen med dette?

Som «straff» måtte mannen gå noen turer på dekk, altså som dekksarbeider.  «Straffen», det vil si det midlertidige stillingsnedrykket, ble tatt uten lønnsreduksjon. Etter denne «botsøvelsen» er mannen tilbake i sin opprinnelige stilling.       

Det var også en kjent sak at samme mann hadde vært en del av en personalsak som var meldt inn av to ansatte. Denne saken gjaldt «utilbørlig opptreden» og medførte flytting av mannen til et annet skift. Samtidig skrøt mannen av at han var blitt lovet en ettertraktet jobb som tårnmann på riggen, noe som vakte sterke reaksjoner blant de øvrige tårnmennene fordi dette var en ettertraktet jobb for alle.

Det viste seg at dette var riktig. Mannen fikk jobben som tårnmann og har den fortsatt.

Forbigåelser og forflytning

Som en del av bevisførselen vil tingretten få en liste over fem andre ansatte med beskrivelse av ansiennitet i selskapet, erfaring fra selskapet, kompetanse og faglig utdanning.

Disse personene har alle fått tilbud om stillinger som saksøker også søkte på, hvor saksøker har bedre kvalifikasjoner enn tre av de aktuelle kandidatene.

Flere av stillingene ble heller ikke utlyst. Selskapet plukket bare ansatte og satte dem inn i disse stillingene. Det samme skjedde med opprykk fra for eksempel boredekksarbeider til assisterende tårnmann.

For saksøkers del skjedde det motsatte. Han ble etter hvert degradert fra assisterende tårnmann til boredekksarbeider og endte i K-pool. (Kompetansepool)

   – Jeg hadde jobbet hardt for å komme inn i stillingen som assisterende tårnmann på denne aktuelle riggen, og så på den første innplasseringen som et klart nedrykk. Jeg ønsket også jobb på flyterigg med fast rotasjon, blant annet fordi min kone også jobber skift i Nordsjøen og vi har to små barn.

Hva er vanlig praksis i slike saker i selskapet?

   – Systemet er slik at man jobber seg gjennom hvert enkelt stillingsnivå for å tilegne seg nødvendig kompetanse. Ved oppnådd kompetansekrav og når det er ledige stillinger, kan man rykke videre opp.

Hva er forskjellen i arbeidsoppgaver som boredekksarbeider og tårnmann/asssisterende tårnmann?  

   – Som boredekksarbeider jobber man på boredekket med utstyr, boreoperasjoner og forefallende vedlikehold. Assisterende tårnmann jobber i pumperommet med borevæskene og pumpene. Her får man den nødvendige kompetanse og erfaring som gjør at man etter hvert kan få jobb som tårnmann. Rykker man ned, er det som å rykke tilbake til «Start», for å bruke terminologien til selskapet.

I følge klubbeleder for SAFE-klubben i selskapet, har saksøker plettfri vandel, ingen ting hefter ved utførelse av de arbeidsoppgaver han har vært satt til i selskapet i løpet av disse 12 årene, og han har i hele sin karriere vist stor interesse og vilje til å skaffe seg mer erfaring og kompetanse. Som arbeidstaker er han faglig sett en ressurs for selskapet. Som verneombud er han tydeligvis ikke det…

Det er godt dokumentert at det har foregått en forskjellsbehandling av saksøkte. Det vil også legges fram dokumentasjon på at et av vitnene har blitt behandlet på en annen og negativ måte av selskapet enn andre ansatte. (Siste: denne personen har nå fått et tilbud fra bedriften som han skal vurdere. I løpet av kort tid vil det foreligge et svar på om han aksepterer dette tilbudet.) 

Har selskapet lagt fram noen dokumentasjon på årsak til denne diskrimineringen?

   – Nei, de har ikke det. Det er et kriterium som heter «personlig egnethet» som kan være et saklig kriterium for forskjellsbehandling. Det forutsetter imidlertid at det har foregått en saklig prosess i forkant. Det er ingen dokumentasjon på dette i denne saken. Forskjellsbehandling er ikke lovlig, i følge arbeidsmiljølovens § 13-1, og den omfattes heller ikke av unntakene i § 13-3. Det er dessuten arbeidsgiver som har bevisbyrden for at for at den forskjellsbehandlingen som har foregått har hatt et saklig formål. Med andre ord, den ansattes fagforeningstilknytning er for eksempel ikke et saklig formål.

Klubbleder er helt klar på at saksøkers holdning til verneombudsarbeidet er årsaken til forskjellsbehandlingen.

  – Har selskapet, som i dette tilfellet, et verneombud og en tillitsvalgt som bedriften oppfatter som brysom, bruker de alle midler for å flytte og uskadeliggjøre personen. Loven gir verneombud og tillitsvalgte vern i forhold til bedriftens styringsrett. Dette vernet er klart brutt i dette tilfellet. Det reises og et spørsmål om bedriftens styringsrett i følge med flytting av verneombud. Et «brysomt» verneombud kan dermed oppleve å bli flyttet på bakgrunn av at kompetansen trengs en annen plass. Dette kan oppleves som en straffereaksjon ovenfor verneombudet. Her trengs en klar avgjørelse for hvor grensen går.

SAFE sin advokat Merete Akerø fører saken for SAFE og saksøker i tingretten. Saken kommer opp 19. oktober.