Det omstridte vikarbyrådirektivet ble innlemmet i norsk lovgivning fra 1. januar 2013. 1. nestleder og tariffansvarlig i SAFE, Roy Aleksandersen, har laget en oversikt over viktige elementer i direktivet.

Direktivet har som hovedformål å anerkjenne bemanningsbyråer som arbeidsgivere og gi bedre beskyttelse til arbeidstakere som leies ut. Den viktigste endringen med vikarbyrådirektivet er innføring av likebehandlingsprinsippet.

Det innebærer at en innleid arbeidstaker skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte i bedriften de leies ut til. I dag går innleid arbeidskraft stort sett på vilkår som enten er bestemt av arbeidsgiver lokalt eller på tariffavtaler som er dårligere enn det avtaleområdet de er innleid på. Ut fra likebehandlingsprinsippet skal de nå ha samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte i bedriften de er innleid til.

Selv om arbeidsgivere har signert og fått direktivet på plass som bilag til tariffavtaler, gjør mange arbeidsgivere det de kan for å unngå direktivet. De leter etter smutthull i det nye regelverket som for eksempel økt bruk av entrepriser. Noen utleieselskap planlegger omorganisering for ikke å bli sett på som vikarbyrå, men likevel drive som vikarbyrå.

Skal fagforeningene lykkes med å få likebehandlingsprinsippet på plass, så må vikarene organisere seg og derav helst få en tariffavtale. 

Det er viktig at de tillitsvalgte setter seg inn i forskjellene på entreprise og innleie. Hvis det er entreprise unntas de fra likebehandlingskravet. Er det innleie skal vikarene behandles likt som fast ansatte. 

Innleie skal avtales
Før den politiske behandlingen på vårparten var det voldsom motstand mot vikardirektivet i deler av fagbevegelsen, av frykt for at anerkjennelse av vikarbyråer ville føre til økt bruk av innleid arbeidskraft. Innføringen av vikarbyrådirektivet betyr imidlertid ikke at det nå er fritt fram å bruke innleid arbeidskraft. Som før skal all innleie avtales med de tillitsvalgte. Her er det ingen endring. Videre må de tillitsvalgte bruke rettighetene som innføres, som for eksempel innsynsrett i innleieforhold. Avtalte spilleregler er til for å brukes.

Ifølge direktivet får innleieselskapet også et såkalt solidaransvar. Det betyr at vikaren kan gå til innleiebedriften og kreve samme vilkår som de fast ansatte, dersom ikke vikarbyrået overholder sine plikter. Solidaransvar er et fantastisk godt redskap, fordi innleieselskapene vil og bør følge nøye med på vikarenes lønns- og arbeidsvilkår for å unngå ekstraregninger. 

Ingen unntak
EU har åpnet for å gjøre unntak fra likebehandlingsprinsippet i tilfeller der den innleide arbeidstakeren er fast ansatt i vikarbyrået eller hvis vikarbyrået har egen tariffavtale. Norge har derimot bestemt å ikke innføre unntaksbestemmelser.

Norge har bestemt, etter sterkt press fra fagbevegelsen, å ikke innføre unntaksbestemmelser til direktivet, slik det gjøres ellers i Europa. Det betyr at likebehandlings prinsippet skal etterleves. Arbeidsgiverforeninger er kritisk til direktivet og ønsker at hele direktivet utsettes til sommeren. Det med bakgrunn i at bedriftsledere frykter at de nå må betale mer for innleid arbeidskraft enn for fast ansatte. Sannsynligheten er stor for at bedriftene vil få en ekstraregning ved å leie inn fra vikarbyråene. Men hvis det er så dyrt så må de jo heller ansette flere folk lokalt. Utviklingen de siste årene har jo vært og fortsatt er, at flere og flere bedrifter bruker innleide folk som en del av normaldriften. Det gjøres for å spare penger, og det må de nå gå bort fra.

Likebehandling:
Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som han/hun ville hatt dersom arbeidstakeren var ansatt for å utføre samme arbeid. Likebehandlingen gjelder på følgende områder:
Arbeidstid (lengde, plassering, overtids- og nattarbeid)
Pauser og hvileperioder (varighet og plassering).
Feriefritid, fridager og feriepenger mv.
Lønn og utgiftsdekning.
Tilgang til felles goder og tjenester hos innleier.

Solidaransvar:
Helt overordnet innebærer bestemmelsen at ved brudd på kravet om likebehandling kan utleid arbeidstaker kreve innleier for lønn, feriepenger og annen godtgjøring. Reglene om solidaransvar trer først i kraft 1. juli 2013.

Kjennetegn på entrepriser:
Entreprenøren leder arbeidet.
Entreprenørene bestemmer antall arbeidstakere som nyttes på oppdraget.
Det er avtalt en fast pris.
Oppdraget/arbeidsoppgavene er klart avgrenset.
Entreprenøren nytter egne materialer og verktøy.
Entreprenøren har et selvstendig ansvar for resultatet.

Kjennetegn på innleie:
Oppdragsgiver leder arbeidet.
Et bestemt antall arbeidstakere er stilt til disposisjon for oppdragsgiver.
Det er fastsatt timepris eller timeavhengig pris.
Det er ubestemte eller kun skisserte arbeidsoppgaver.
Oppdragsgivers materialer og verktøy brukes under oppdraget.
Oppdragsgiver beholder ansvaret for det utførte arbeidet.

Du kan lese mer om innføringen av direktivet på Arbeidsdepartementets nettsider HER