Mens lederne i de fleste bransjer viste moderasjon i fjor, økte lederlønningene mye i noen bransjer. – Skal vi unngå en rask renteøkning, må alle lederne vise tilbakeholdenhet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim i en kommentar til dagens TBU-rapport. TBUs foreløpige rapport for inntektsoppgjøret 2011 viser fortsatt oppgang i norsk økonomi. Store deler av norsk […]
Mens lederne i de fleste bransjer viste moderasjon i fjor, økte lederlønningene mye i noen bransjer. – Skal vi unngå en rask renteøkning, må alle lederne vise tilbakeholdenhet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim i en kommentar til dagens TBU-rapport.
TBUs foreløpige rapport for inntektsoppgjøret 2011 viser fortsatt oppgang i norsk økonomi. Store deler av norsk næringsliv opplever bedre tider, og da særlig de som leverer til olje- og gassindustrien. Prisforventningene er lave, selv om elektrisitetspriser, valuta og matvareprisene skaper stor usikkerhet.
Utfordringen er at norsk industri forverret sin konkurranseevne ytterligere i 2010, som følge av både høyere lønnsvekst i industrien og sterkere kronekurs.
– YS vil bidra til en fornuftig linje i årets lønnsoppgjør. En for høy lønnsvekst kan føre til at Norges Bank svarer med å heve renta raskere enn ved en lavere lønnsvekst, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
– Norges Bank må ta hensyn til situasjonen for konkurranseutsatt sektor og utsiktene til lavere prisvekst når rentenivået skal fastsettes fremover, understreker han.
Mens den generelle lønnsveksten lå på litt under fire prosent for vanlige lønnsmottakere i 2010, økte lønningene med mellom ni og elleve prosent for administrerende direktører og personer med lederfunksjoner i varehandel og finanstjenester. Også i de statseide selskapene økte ledernes lønn uforholdsmessig mye. Veksten i lederlønningene i andre næringer var lavere eller på samme nivå som for de vanlige lønnstakerne.
– YS reagerer på at lederlønningene i varehandel, finanssektoren og statseide selskaper fortsatt øker. Mens vanlige lønnsmottakere har vist moderasjon, gjelder ikke dette for mange av våre toppledere i disse sektorene. Dette gir et negativt signal, både til vanlige lønnsmottakere og samfunnet for øvrig. Mens lederlønnene steg i disse bransjene, måtte lønnsmottakerne holde seg innenfor langt mer moderate rammer, påpeker Kvalheim.