Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna bevilget i mai 14 millioner kroner til utvikling av et system som kunne ta imot søknader fra skadde oljepionerer. Målet er å betale ut kompensasjon fra 2026.

SAFE, NITO og Lederne har i en felles uttalelse slått fast at pionertiden skal regnes fram til og med 1995, og at alle som har blitt skadet av kjemikalier i denne perioden skal kunne søke om kompensasjon.

Halvor Erikstein, yrkeshygieniker og medlem av «Kommisjon kompensasjon oljepionerene», understreker at arbeidet i kommisjonen har vært avgjørende for å sikre likebehandling og at det bør være et felles mål for alle foreningene.

– Jeg måtte presisere at også malere og arbeidstakere rammet i «MS-saken på Statfjord» skal ha rett til kompensasjon i modell 4, sier Erikstein.

Men flertallet i kommisjonen gikk inn for en annen modell enn den Erikstein foreslo. De mener at bare enkelte grupper skal inkluderes – i den såkalte modell 2. Denne modellen inkluderer ansatte innen boring og brønn, produksjon og vedlikehold, samt enkelte spesifikke grupper innenfor disse områdene. I tillegg skal ordningen gjelde arbeidstakere som har dokumentert varig sykdom eller skade med mulig sammenheng til kjemisk eksponering for boreslam, hydrokarboner eller benzen i offshore-arbeid.

Når det gjelder perioden for pionertiden, er kommisjonen delt. Tre medlemmer mener den bør settes til 1985 (modell 2A), mens tre andre ønsker å utvide den til 1990 (modell 2B).

Krever rettferdighet

Debatten om hvem som skal regnes som oljepionerer har pågått lenge, men fagbevegelsen mener det er på høy tid å sikre alle arbeidere som ble eksponert for helsefarlige kjemikalier i pionertiden like rettigheter.

– For oss er standpunktet klart: Alle skadde oljearbeidere fra pionertiden skal ha rett til kompensasjon, uansett hvilke yrkesgrupper eller forbund de tilhører, sier Erikstein.