Transocean har redusert driften fra åtte til sju rigger. Det har resultert i at 90 til 100 ansatte har blitt oppsagt, og enda flere har fått oppsigelse i stilling, men samtidig fått tilbud om en lavere stilling.

Nedbemanning i Transocean Norway Operations AS

Transocean Arctic ikke fikk forlenget kontrakt tidligere i sommer. Det ble da oppnådd enighet mellom Transocean og fagforeningene om reduksjon av riggdrift fra åtte til sju rigger.

Som et resultat av reduksjonen må organisasjonen følgelig tilpasse bemanningen til sju riggs-drift.

I forbindelse med en stillingsendring blir den ansatte oppsagt i stillingen som han/hun innehar, samtidig får de tilbud om en ny stilling som de er kvalifisert for. Ofte innebærer det et nedrykk i en nedbemanningsprosess. Et nedrykk fører som kjent til andre lønnsbetingelser.

Måten dette gjennomføres på setter SAFE i Transocean store spørsmålstegn med.

Regelverket

I forbindelse med oppsigelse av en stilling gjelder de samme reglene som ved oppsigelse av et arbeidsforhold. Jamfør AML §17-3 (2), kan arbeidstakere kreve et forhandlingsmøte med bedriften vedrørende uenigheter om oppsigelsen. Kravet må rettes skriftlig til bedriften innen to uker etter at oppsigelsen fant sted.

I tilbudet fra bedriften til de ansatte i forbindelse med stillingsoppsigelsen, har bedriften satt svarfristen til 10 dager. Bedriften hevder da at tilbudet om ny stilling går ut etter 10 dager hvis det ikke er akseptert eller besvart. Det vil si at tilbudet i praksis har gått ut hvis AML §17-3 møte er avtalt på et senere tidspunkt enn 10-dagers fristen. På denne måten presses ansatte inn i en lavere stilling uten noen forhandlinger sammen med tillitsvalgt og bedrift.

Brevet fra Transocean

«Vil minne om 10 dagers frist.

Dersom du ikke aksepterer nedrykk innen 10 dager bortfaller tilbudet og oppsigelse trer i kraft. Bedriften anser det som ikke aksept av tilbud og jobber videre med bemanningsplanlegging rundt dette.

Ansatte som har signert stillingsoppsigelse – har ikke krav på å føre forhandlinger (17-3 møte) da tilbud om ny stilling anses som akseptert.

Ansatte som ikke har akseptert stillingsoppsigelse innen 10 dagers frist – tilbud om ny stilling er bortfalt og de er i sin oppsigelse fra nåværende stilling.»

– Ved å presse de ansatte på denne måten, er det flere ansatte som presses inn i en lavere stilling selv om det åpenbart er brudd på bedriftsansiennitetsprinsippet som Hovedavtalen er bygget på, sier klubbleder Steinar Nesse og 1. nestleder Egil Bjørgås.

– Det er også saker hvor andre forhold som skulle vært belyst i et AML §17-3 møte som nå bortfaller grunnet frykten for å miste arbeidsforholdet.Hovedtillitsvalgte i SAFE i Transocean har aldri vært med i en nedbemanningsprosess hvor bedriften gjennomfører det på denne måten, sier Nesse og Bjørgås.

– Det rammer de ansatte hardt, og fører til at flere lar være å stille krav om forhandlinger fordi de kanskje går glipp av en lavere stillingsgrad eller vikaroppdrag. Det er helt uhørt.

Oppsigelser

I forbindelse med oppsigelser vil altså rundt 90-100 ansatte miste arbeidsforholdet sitt i bedriften. I mange av tilfellene hvor ansatte har fått oppsigelse, har de samtidig fått tilbud om å jobbe som vikar ut året, samt at flesteparten av oppsagt personell blir leid inn for enkeltturer enten direkte via Transocean eller igjennom innleieselskapet Personalhuset.

– SAFE i Transocean mener helt klart at bortfall av arbeid og sakligheten i mange av oppsigelsene ikke er til stede da ansatte kan få både oppsigelsen og lovnad om vikarturer samme dag.

SAFE i Transocean får daglig meldinger fra tillitsvalgtapparatet på riggene om høy grad av innleie selv i nedbemanningstider. Bedriften gjør det de kan for å unngå innleie i disse tider, og det er kun i unntakstilfeller at man leier inn ressurser.»

Tøft for de ansatte

Selv om SAFE i Transocean sammen med SAFE sentralt støtter sine medlemmer i alle saker hvor vi hevder det er begått urett mot den ansatte, er det likevel den ansatte som må stå i dette mot bedriften.

– Det er en svært krevende og belastende prosess for den enkelte, og de færreste makter eller ønsker å gjennomføre en slik prosess. Dette vet bedriften godt.

Innleieuvesenet

Et annet stort problem som har preget hele 2019 og 2020 både hos Transocean og en rekke andre bedrifter som hører til Norges Rederiforbunds tariffområde, er bruken av innleid personell.

Bedriftene underbemanner ressurspoolen slik at de ikke dekker det reelle fraværet i bedriften. Med dette grepet sparer bedriften penger på antall ansatte ved å redusere de faste utgiftene.

Fra mai 2019 har Transocean i store deler av perioden hatt over 100 vikarer innleid i forskjellige disipliner hver måned, sier Nesse.

– Dette resulterer i at bemanningsbyråene blomstrer og bedriftene legger til rette for midlertidig arbeid for vikarer og midlertidige ansatte. Ved å redusere antall ansatte i bedriftene reduseres samtidig kompetanse, riggerfaring, kjennskap til bedriftens prosedyrer og styringssystemer, for å nevne noe.

Dette rammer sikkerheten?

– Ja, økt innleie går utover en sikker og effektiv drift, det er det ingen tvil om.

SAFE i Transocean får også signaler fra flere som er ansatt igjennom vikarbyråene om at ikke overenskomsten på Norges Rederiforbunds område følges.

– Transocean og de andre bedriftene har gitt beskjed til innleieselskapene om at overenskomsten skal følges, men vårt inntrykk er at dette ikke blir fulgt opp fra bedriftens side.

Alle som er innleid gjennom et innleieselskap har selvfølgelig en drøm om å bli fast ansatt i Transocean eller andre bedrifter, dermed er det naturligvis ingen som tør å ta opp saker hvor det forekommer brudd på overenskomsten.

De innleide frykter å miste muligheten for flere offshoreturer, sier Nesse og Bjørgås, og slår fast at disse forholdene må det ryddes opp i.

– Både SAFE klubbene lokalt og SAFE sentralt vil prioritere dette arbeidet høyt, og vi skal gjøre det vi kan for å stoppe bedriftenes ukritiske bruk av innleie.

SAFEs ledelse roser klubben

– De har jobbet sent og tidlig for å sikre alles rettigheter nedfelt i godt forankrede, kollektive avtaler, fortsetter Hilde Marit Rysst, forbundsleder i SAFE. Arbeidsgiver viser at de ikke respekterer avtaleverket og Hovedavtalen, slår de to lederne fast. SAFE sentralt forventer at Transocean følger Hovedavtalens bestemmelser og at Rederiforbundet følger opp dette om så ikke skjer.

– Vi har fulgt nedbemanningsprosessen i Transocean tett, og vi ser at lokalklubben i SAFE har gjort det de kan for å håndtere dette så ryddig og rettmessig som mulig, sier nestleder i SAFE, Roy Aleksandersen. Vi kan ikke akseptere denne situasjonen. SAFE ønsker enkelt fortalt at man følger bedriftsansiennitet ved nedbemanning. Arbeidsgiver kan ikke plukke ansatte som de vil. Avtalte spilleregler i arbeidslivet er til for å følges. Bedriften prøver å overstyre fagforeningene og kjøre sitt eget løp, sier Aleksandersen og legger til, «Housten, we have a problem».

Myndighetenes rolle

Det er ingen tvil om at fagforeningene må etablere tettere bånd til myndighetene enn det vi har i dag, sier Nesse og Bjørgås.

Bedriftene og vernetjenestene har møter med Petroleumssynet (Ptil) på jevnlig basis, og det må være et mål for fagforeningene å få til en tilsvarende praksis.

– I løpet av oktober skal SAFE i Transocean delta på et møte med Ptil, og da vil vi ta opp vårt ønske om tettere kontakt og jevnlige møter med dem. Det må etableres en type kontakt som senker terskelen slik at vi ikke nødvendigvis må bli en «varsler» hver gang vi er i dialog med Ptil. Ved å senke terskelen og ha en tettere kontakt, vil det forhåpentligvis bidra til at Ptil sitter igjen med et riktigere bilde av status rundt om i bedriftene, avslutter Steinar Nesse og Egil Bjørgås.