På årets HMS-konferanse gjorde han rede for arbeidet som er blitt gjort i kommisjonen som skal foreslå ulike kompensasjonsordninger for oljepionerene.

Inspirert av Michael Connellys detektivfigur Harry Bosch, har Erikstein på seg en svart T-skjorte der det står tydelig med blokkbokstaver på engelsk: «Everbody counts or nobobdy counts». Med dette ville han vise til SAFEs særuttalelse om at alle yrkesgrupper som jobbet offshore i pionertiden skal ha rett til å søke kompensasjon hvis de var rammet av sykdom forårsaket av kjemisk eksponering offshore. Dette oppsummerer kampen som SAFE, med han i spissen, står i for de syke oljepionerene.

– Kommisjonen var delt både når det gjaldt hva som skal regnes som pionertid og hvilken eksponering som kan gi grunnlag for kompensasjon. Tre av kommisjonsmedlemmene gikk inn for å definere pionertiden til være 1966 til og med 1985. Tre gikk inn for 1966 til og med 1990, forklarer Erikstein. 

– I tillegg innsnevret disse kommisjonsmedlemmene en oljepioner med rett til å søke erstatning til å ha jobbet innen arbeidsområdene boring og brønn, produksjon og vedlikehold, og ha blitt eksponert for hydrokarboner, boreslam og/eller benzen.

Erikstein, som det eneste medlemmet i kommisjonen med erfaring som yrkeshygieniker fra offshore, tok særuttalelse både på at pionertiden måtte strekkes til og med 1995, men samtidig særuttalelse på at ingen yrkesgrupper offshore kan utelukkes fra å være kjemisk skadde oljepionerer. 

Alle yrkesgrupper som har jobbet offshore og er blitt skadde av kjemikalier skal ha rett til å søke kompensasjon. ISO-gruppene, som ble kjemisk skadd fra overflatebehandling, bør også få rett til å søke kompensasjon, påpeker Erikstein. 

I Norges Offentlige Utredninger NOU 2022:19  «Oljepionerene – en kompensasjonsordning» er særuttalelsene nærmere begrunnet, både på hva som skulle regnes som pionertid (til og med 1995) og hvem som skulle ha rett til å søke om kompensasjon. 

Høringssvarene på NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning

SAFE har sendt to høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Høringssvarene er sendt fra SAFE forbundsstyre og områdeutvalgene i SAFE, begge uttrykker full støtte til særuttalelsene til SAFEs kommisjonsmedlem. I høringsbrevene er det blant annet lagt ved en omfattende bildedokumentasjon av arbeidsmiljø i pionertiden. 

Her kan du se hvordan du kan finne fram i høringssvarene. 

– Mange av høringssvarene var positive til særuttalelsene til SAFE. Spesielt kan nevnes NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon), som gir sammen med Lederne full støtte til definering av pionertid og at ordning må omfatte alle yrkesgrupper. Derimot var det mer skuffende at andre LO-tilknyttede organisasjoner ikke støttet SAFEs særuttalelser, på tross av at mange av deres medlemmer vil tilhørt her, sier Erikstein.

Alvorlig kjemiske helseskader rammer uavhengig av ansettelsesforhold og arbeidsoppgaver 

Han avslutter foredraget med å vise til at mange syke oljepionerene som har tatt kontakt opp gjennom årene. Siden de med arbeidsplass offshore kan være bosatt over hele landet, er også mange av de syke blitt gående alene på sitt hjemsted og har hatt liten mulighet til å reise sin sak når ansettelsesforholdet til bedriften var opphørt.

– Som syk oljearbeider blir du alene og lider i stilhet. Det er ikke bare selve personen som rammes av yrkessykdom, men hele familien. Det har det vært vondt å se på, sier han.  

Videre utover dagen ble interaksjonen mellom menneske-teknologi-organisasjon drøftet ved Lena Kecklund, CEO MTO Sikkerhet AB. Hun satt søkelys på viktigheten mellom planlegging, hvile og restitusjon i forbindelse med arbeidstiden og fatigue management. 

Dag to på HMS-konferansen

Den urettferdige «Lov om yrkesskadeerstatning» og hvordan utredes yrkessykdom

De færreste er klar over at ved yrkessykdom er det en skadde som har bevisbyrden. Samtidig er det få arbeidsplasser som har gjort kartlegging og målinger som kan legges fram som dokumentasjon om årsakssammenheng. 

– Siden de færreste leger tar hensyn til Arbeidsmiljølovens krav til å melde mistanke om yrkessykdom, blir det spesielt vanskelig for den skadde å sannsynliggjøre at yrkessykdommen er forårsaket av arbeidsmiljøeksponering, sier Erikstein. 

Leges meldeplikt. Arbeidsmiljøloven § 5-3 pålegger enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om skade eller sykdom som legen antar skyldes pasientens arbeidssituasjon, å gi skriftlig melding til Arbeidstilsynet. Sykdommen trenger ikke å være en godkjent yrkessykdom eller -skade for at meldingen skal sendes.

At vi kan kalle praktisering av Lov om yrkesskadeforsikring som urettferdig ble tydelig demonstrert ved tre som hadde fått alvorlig yrkessykdom, men opplevd avvising. 

Rune Skår hadde kreft etter mange år som mekaniker offshore. Hans sykdom hadde ikke blitt meldt med mistanke om yrkessykdom. Dette ble først gjort etter at Skår hadde møtte andre oljearbeidere med samme sykdom.

Han ble henvist til yrkesmedisinsk utredning. Etter fire måneder fikk han svar at sykdommen ikke kunne regnes som yrkesrelatert siden han hadde vært så lite eksponert for benzen. Ut fra måledata fra Equinor konkluderte legen med følgene: 

«Du måtte ha jobbet 150 år offshore for å få høy nok dose av benzen». 

Idar Martin Herland, nestleder i SAFE i Equinor og Halvor Erikstein har bistått Rune Skår i saken. Den er blitt anket og han skal til ny vurdering hos Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). 

Erik Arntzen var mannskap om bord på Scandi Neptune som lå ukesvis over utblåsingen fra Deepwater Horizon i 2010. Det var varmt, vindstille og i tillegg ble de eksponert for dispergeringsmidlene som ble benyttet for å løse opp oljen. Det var ingen tvil hos Arntzen at hans alvorlige sykdom var forårsaket av ekstrem eksponering fra utblåsingen og at han hadde blitt eksponert 24 timer i døgnet. SAFE har sendt et høringssvar på forslaget om endringer av dispergeringsforskriften, les det her.

Ved yrkesmedisinsk utredning ble hans søknad om å få sykdommen godkjent som yrkesrelatert, med begrunnelse av at det ikke var vitenskapelig dokumentert sammenheng mellom eksponering og sykdom. Saken er anket og det er krevd ny utredning ved STAMI.

Kjell Fiskå og Harry Stiegler Brevik var turbinteknikere på Statfjord. De fikk sammen med påfallende mange andre symptomer på det som ble tolket å være multippel sklerose (MS). Saken ble etter hvert kalt for «MS-saken på Statfjord». Disse symptomene ble dette aldri meldt som «mistanke om yrkessykdom». 

I 2001 tok Brevik kontakt med Erikstein. SAFE har sammen med de skadde jobbet med «MS-saken på Statfjord» i over 20 år. Gassturbiner (aeroderivative turbiner) og jetmotor på et fly er svært like og smøres med de samme svært helseskadelig smøroljene. 

Symptomene hos de skadde fra Statfjord har sterk likhet med det luftfarten er blitt kalt «Aerotoxic syndrome».  SAFE har gjennom Erikstein hatt et nært samarbeid med luftfartens pilot- og kabinfagforeninger både nasjonalt og internasjonalt. 

SAFE i Equinor sokkel har fulgt opp saken over lang tid. Årsmøtet for SAFE i Equinor sokkel 15. – 16. mars 2023, vedtok følgende resolusjon:

 Gjenopptagelse av MS-saken Statfjord

SAFE Sokkel krever at saken med de som ble skadet av turbinoljer på Statfjord («MS-saken Statfjord»)* får sin sak gjenopptatt og at deres sykdom blir vurdert ut fra den nye kunnskapen som er framskaffet gjennom forskningen innen Cabin Air Quality (forskning på forgiftning fra turbinoljer med organofosfater i fly). De skadde må undersøkes som gruppe og vurderes som gruppe eksponert for det som på den tiden var ukjent kjemisk eksponering. 

* MS-saken på Statfjord arbeidstakere ble feilaktig gitt diagnosen multippel sklerose (som ikke er yrkessykdom) eller ble uføre uten diagnose, mens helseskadene var forårsaket av de nevrotiske organofosfatene som i turbinolje.

To sider av samme sak 

Dr. Susan Michaelis, kaptain Tristan Loraine og professor Vyvyan Howard deltok via teams, de forklarte hvordan helseskader fra turbinoljer hos offshoreansatte har likheter med helseskadene hos flymannskap. 

Dr. Susan Michaelis er en av verdens fremste på forsking og dokumentasjon av helseskader og sikkerhetsrisiko forårsaket av eksponering for turbinoljer. Med unntak av Boeing 787 (Dreamliner) som bruker eksterne luftkompressor for å opprettholde lufttrykket i flyet, blir normalt luften tappet direkte av jetmotoren (bleed air) og tilført cockpit og kabin. 

Ved bruk av «bleed air» kan luften bli forurenset av turbinoljen og som lekker over lager- og pakningssystemene. Susan Michaelis har gjennom sitt doktorgradsarbeid dokumentert at det er et stort antall av piloter og kabinpersonell som er blitt alvorlige syke. Hun har også blitt diagnostisert med lobulær brystkreft. 

Hun har gjennomført et omfattende arbeid for å dokumentere de tekniske forholdene som har så stor betydning for eksponeringssituasjonen. Her er lenke til presentasjonen hennes på HMS-konferansen.

Fra professor Vyvyan Howard fikk vi forklart at langvarig lav eksponering for turbinoljer kan føre til at forgiftningssymptomene ved en hendelse blir mye sterkere. Det er slik en forklarer hvorfor flymannskap ved en «fume incident» kan oppleve kraftig forgiftning, mens passasjerene har vært lite påvirket. 

Fra Tristan Loraine ble vi utfordret til å følge opp utviklingsarbeidet til den franske turbinoljefabrikken NYCO.  Den franske fabrikken NYCO har lagt ned en omfattende forskingsinnsats i å utvikle turbinoljer som skal være mindre skadelig for nervesystemet. NYCO har tidligere advart mot at deres turbinolje inneholder organofosfatforbindelser som er nevrotoksisk. 

– Det var svært gledelig å få presentert patentsøknad US 2021/0363455 A1 «USE Oil COMPRISING NON-NEUROTOXIC ANTI-WEAR ADDITIVES». I begrunnelsen til patentet heter det:

Her er en olje som ikke inneholder tricresylfosfat som anti-slitasjeadditiv og minst én difosforforbindelse for å forebygge aerotoksisk syndrom som kan opptre inhalering av oppvarmet olje (fume incident). Dette patentet vedrører også smøremetodene som benyttes innenfor dette området.

Irene Bergljot Åstein Dahle fra Petroleumstilsynet, som nå er nyansatt i SAFE på HMS-avdelingen, fortalte hvordan Ptil utfører tilsyn og hvordan endrede rammebetingelser har konsekvenser for arbeidsmiljøet og sikkerheten i vår bransje. 

– Dette inkluderer blant annet bemanningen, høy arbeidsbelastning, høyt arbeidstempo, tilgang til tilstrekkelig kompetanse om bord, overtid og manglende muligheter for restitusjon og samhandling med operasjonssentre på land, forklarer hun. 

Inkluderende arbeidsliv

Prosjektleder Petter Arnesen oppfordret bedrifter til å benytte seg av tilbudet i Inkluderende arbeidsliv (IA) bransjeprogrammet og om frafall i arbeidslivet. Han understrekker dette med dysleksi og hvordan arbeidsplassene har en vei å gå i å gjøre arbeidsplassen dysleksivennlig (DVA).

Kielland-ulykken og faren for en ny storulykke på sokkelen

Marie Smith-Solbakken, forfatter og professor i historie ved Universitetet i Stavanger, delte om arbeidet Kielland-nettverket gjør med å undersøke nye franske dokumenter som Eva Joly hadde funnet i et fransk arkiv vedrørende Alexander L. Kielland-ulykken i 1980.

Konferansen setter lys på viktige tema

Mats Thune, nestleder i SAFE i Odfjell sier HMS-konferansen ga han mye nyttig informasjon som han kan bruke videre i arbeidet i klubben. 

– HMS-konferansen var noe jeg virkelig gledet meg til. Konferansen levde virkelig opptil forventningene jeg hadde og satte virkelig lys på viktige tema. Jeg syns dette er en veldig viktig konferanse, jeg fikk mye nyttig informasjon som jeg kan bruke videre i mitt arbeid i SAFE i Odfjell, sier Thune.